Været var svært utrygt denne søndagen, og vi var svært spente på hvilket frammøte vi kunne vente når regnet strømmet ned og haglbyger og vind gjorde formiddagen sur på sørlandet. Vi ble svært så fornøyde da det viste seg at hele 40 stykker hadde valgt å trosse være og møte opp på fottur til Rømteland gruve.

På veien opp kunne vi allerede se kvarts-steiner som nok har hoppet av de mange lass som har blitt kjørt nedover de svært så bratte kleivene.

Kvarts i høstløvet, Rømteland

Kvarts i høstløvet, på vei opp til Rømteland Øygard

Kart over Rømteland (klikk på kartet for å zoome mer):

Fra veien og opp er det kun 2-300 meter, men svært så bratt:

Jon Harald Rømteland viser vei opp til gruva

Jon Harald Rømteland viser vei opp til gruva

Da vi kom fram fortalte guiden vår Jon Harald Rømteland grundig om driften ved gruva som foregikk fra før 1920 til siste gang i 1957. Her er lydopptak av hele presentasjonen (ca. 25 minutter). Noen kommentarer er vanskelige å høre, og det er også mye vind i trærne i bakgrunnen. Trykk på play-knappen ved høyttalersymbolet nedenfor:

Jon Harald Rømteland forteller

Jon Harald Rømteland forteller

Jon Harald Rømteland viser foto av faren og bestefaren da de drev gruvedrift her.

Jon Harald Rømteland viser foto av faren og bestefaren da de drev gruvedrift her.

Først drev Guttorm Lundevold fra Vennesla gruve her. Det ble stopp i 1922. I 1931 tok Johannes Torjesen Rømteland opp driften igjen og fortsatte fram til krigen. Rett etter 1950 tok igjen Andreas Tverstøl opp gruvedriften og holdt på til ca. 1956/57.

Gruva:

Rømteland gruve

Gruva i dag:

Rømteland gruve - nå fylt med vann

Rømteland gruve - nå fylt med vann. Den som vil lete etter mineraler i denne gruva som går flere titalls meter inn og ned, blir temmelig "blaud på beina".

Turdeltakere studerer gamle foto.

Turdeltakere studerer gamle foto.

Gruva på 1930-tallet:

Torbjørn Stensland

Fra v.: Johannes Torjusen Rømteland og Henrik Rømteland. Lindesnes Bygdemuseum. Utlånt av: Torbjørn Stensland

Bygningene var dårlige allerede på 1950-tallet:

Arne Haugen.

Rømtelands Øygård, gruva. Lindesnes bygdemuseum. Utlånt av: Arne Haugen.

Omtrent identisk bilde med det over:

Roald Tverstøl.

Rømtelands Øygård, gruva 1956. Lindesnes bygdemuseum. Utlånt av: Roald Tverstøl.

Forsøk på å ta bilde fra omtrent samme vinkel i dag:

Rømteland ødegård 2008. Kun hustufter igjen, området er grodd svært til, og store trær dominerer landskapet.

Rømtelands Øygård 2008. Kun hustufter igjen (ikke synlig på dette bildet), området er grodd svært til, og store trær dominerer landskapet. Tatt fra omtrent samme vinkel som de to gamle foto ovenfor.

Bildet er tatt omtrent ytterst på «tippen» der slagg og ubrukelig masse fra gruva ble tippet. Der fantes også en «heksering» av sopp der. «Slike ringer kalles for hekseringer – et navn som med all tydelighet forteller at overnaturlige krefter har vært tilstede. I gamle dager trodde man at de var merker etter hvor hekser, alver eller haugtusser hadde danset under fullmånen. Det latinske navnet på den vanligste heksering-soppen, er nelliksopp (Marasmius oreades). Dette navnet har den fått etter oreadene = fjell-nymfer; i sin tid virkelige prestinner som utførte sine ekstatiske ringdanser i forbindelse med menneskeofring og fruktbarhetskult.» Les mer om temaet her.

"Heksering" - markert med rødt

Det ble utvunnet 2.000 tonn med feltspat og omkring 700 tonn med kvarts fra gruva i den siste perioden. Mye kvarts er å finne i haugen:

Kvarts og mange andre mineraler

For den som kan litt om mineraler kan man finne mye spennende ellers også i denne haugen, men kvartsen er den enkelste og mest gjenkjennelige å finne:

Stor kvarts-stein

Roald Tverstøl

Rømtelands Øygård 1956. Lindesnes bygdemuseum. Utlånt av: Roald Tverstøl

Note:

Fra Agder Naturmuseums geolog Frigstad får vi vite at denne forekomsten ble dannet for omkring 900 millioner år siden. Den ble da dannet mens det ennå var 20 kilometer opp til overflaten. Siden er dette laget blitt slitt ned og mineralene er nå oppe i dagen og få meter under bakken. Gruva er spesielt rik på mineraler, og med stor variasjon, noe som var med på å gjøre det vanskelig å drive gruva mht. at man måtte levere så rent feltspat og kvarts som mulig. På lenken nederst finnes det omkring 30 påviste mineraler i gruva, men det finnes sannsynligvis det dobbelte, mente Frigstad. Noen forekomster er så små som knappenålshoder og dermed svært vanskelige å finne. Gruva er helt spesiell, og man må til Iveland for å finne noe tilsvarende.

Roald Tverstøl har fortalt at de kjørte et lass med flere hundre kilo av det radioaktive stoffet Tortvetitt (inneholder muligens Uranitt og Uranophan). Dette kjørte de på lastebil fra Rømteland og helt til Kjeller ved Oslo. Dette fikk de gode penger for, men det var nok ikke helt ufarlig å frakte slikt stoff med lastebil. Det fotelles at Roalds far oppbevarte mye av dette radioaktive stoffet i kasser under senga der han hvilte. Det var nok ikke det lureste stedet å oppbevare disse mineralene.

Les mer i kildene:

Skriftlige:

Glimt fra Lindesnes 1991, s. 53: «Gruvedrift på Rømteland og i Svinør» av Rolf Kr. Danielsen

«Vestbygda i Lindesnes – der bestefar gikk i knebukser» av Gunlaug Nøkland. Kapitlet om gruvedrift kan du høre her:

Internett:

Turbeskrivelse i bladet for amatør-geologer; «Geologitur til Rømteland og Lungdal» av Bente Eia i bladet «Stein» fra 1989: http://www.nags.net/nags/magasin/1989/Roemteland.pdf

Omfattende internasjonal database over mineraler og funn i gruver, med foto av de enkelte mineralene. Lister opp funn gjort ved Rømteland gruve: http://www.mindat.org/loc-11287.html