24. mars var temaet Gustav Vigelands første separatutstilling, og foredrag var ved Guri Skuggen ved Vigeland-museet.

Guri Skuggen holder foredrag for historielaget i Lindesnes

Guri Skuggen holder foredrag for historielaget i Lindesnes

Hun fortalte om Gustav Vigelands første år som billedhugger, med utgangspunkt i utstillingen Gustav Vigeland holdt i Christiania Kunstforening 21. oktober – 16. november 1894. Vigelandmuseet hadde en utstilling i november 2008 – februar 2009 der museet rekonstruerte denne første utstilling. Kunstforeningen lå i denne perioden på hjørnet av Pilestredet og Universitetsgaten, men bygningen finnes ikke lenger i dag. Grunnen til at museet syntes det var spennende å rekonstruere utstillingen, var at man fikk presentert en side av Vigeland som mange kanskje ikke kjenner så godt til.

Utstillingen i 1894 var til da den største utstillingen som var holdt av en billedhugger i Norge. Den andre og siste separatutstillingen Gustav Vigeland holdt, var i 1899. Senere hadde han utstillinger, men da åpnet han sitt atelier for publikum. I 1894 var han 25 år og viste da arbeid fra hans siste 5 år. Man vet fra den originale katalogen at det var 51 arbeider som ble stilt ut. Katalogen ble trykket i 510 eksemplarer, og den ble sendt til landets aviser og solgt på utstillingen for 10 øre stykket. F.eks var «Ung pike» som står ved Vigeland hus i Mandal utstilt på denne separatutstillingen. For å rekonstruere utstillingen brukte man i tillegg til denne katalogen, Inga Syvertsen protokoll/dagbok som forteller oss mye om arbeidene han lagde, ødela osv.

Guri Skuggen

Guri Skuggen

De fleste arbeidene på utstillingen hadde museet i sin samling, men 12 arbeider måtte lånes fra Nasjonalmuseet og ett arbeid ble funnet i privat eie. Dette arbeidet, et relieff laget i oktober 1894,var opprinnelig eid av Vigelands venn fra denne tiden, Oscar Nissen.

Grunnen til at Nasjonalmuseet eier så mye som 12 arbeider, var at arbeidene opprinnelig var kjøpt av Vigelands venn Larpent og senere testamentert til Nasjonalgalleriet.

På utstillingen var det to barnebyster, dene var bysten av Trine Louen som også finnes ved Galleri Gustav Vigeland.

Litt om Gustav Vigelands første år: I 1884, var Gustav Vigeland 15 år. Da tok faren han med til Christiania der han skulle gå i lære som treskjærer hos Torstein Flademo. Gustav trivdes ikke der, og ble med hjem igjen til Mandal. Så dro han tilbake igjen til Christiania, med pengene i jakkeforet og ute på reise for første gang alene. Han var hos Flademo til 1886. Flademo ble syk og la ned verkstedet. Gustav fikk tilbudet om å fortsette driften av verkstedet, men etter hvert fikk han ikke det han var lovet i lønn. Så fikk han jobb hos en konkurrent, men ble snart sagt opp der. Han følte seg lurt og reiste hjem til Mandal. Der lå faren syk med tuberkulose, og døde kort tid etter. Da bodde Gustav, Theodor og Julius og moren på Mjunebrokka på Vigeland. Gustav var hjemme i to år, og familien jobbet med å holde det gående med gården denne perioden. Så reiste Gustav Vigeland igjen til Christiania. Han hadde laget teninger av ideer han hadde til skulpturer, men turte ikke å vise disse teningene. Tok seg arbeid som treskjærer, men ble oppsagt på selveste julaften, og levde da en måneds tid som løsgjenger og hadde ikke noe sted å bo. Gustav våknet opp på en benk i utkanten av byen, halvveis nedsnødd. Da ble han redd og bestemte seg for å gjøre noe med taltentet. Han oppsøkte Bergslien med sine tegninger og mens Gustav Vigeland varmet seg foran ovnen, studerte Bergslien hans tegninger. Han skulle ha sagt noe som at de tegningene var noe av det beste han hadde sett. Bergslien ordnet med arbeidssted og bosted for Gustav, og tok han også med til legen. Bergslien gjorde avtaler med en del av sine kjente som hver betalte 5 kroner hver måned til Gustav.

«Forbannet» (1891) var den første store skulpturen til Vigeland. Han fikk to store stipender som gjorde det mulig å jobbe i København i en lengre periode. Han fikk stipend fra Håndtverkerforeningen i Mandal og Statens kunstnerstipendium. Han satset alt og lagde denne ene store skulpturen.

I begynnelsen lav 1893 reiste Gustav til Paris. Han skriver da at han holdter til landlig i utkanten av Paris. Han var produktiv i denne perioden, men det var også en vanskelig periode. Det økonomiske var vanskelig og han hadde også en periode der han hadde en kunstnerisk krise.

Leder i Lindesnes historielag, Kristin Markussen takker Guri Skuggen.

Leder i Lindesnes historielag, Kristin Markussen takker Guri Skuggen.

Utstillingen i 1894 fikk mye oppmerksomhet i pressen. Talentet ble anerkjent, og fantasien ble trukket fram. Men han fikk også mye kritikk, spesielt for det mange så på som uferdig i form. «Morgenposten» anmeldte utstlinngen med overskriften «En uhyggelig utstilling». De mente Vigeland hadde en dragning mot det uhyggelige. «Helvete», «Dommedag», «Drankerne» og «En kvinne ser sin mann dø» har alle et dramatisk innhold og avisen tok vel utgangspunkt i disse arbeidene når de skrev dette.

«Elias i Ponsen» eller «En legdslem» som den ble omtalt som i katalogen. Elias var det man da kalte «åndssvak». Dette er av få arbeider til Vigeland som er i plastelina, og den ble modellert i Sør-Audnedal. Elias i Ponsen går også igjen i en skulptur i Vigelandsparken.

I en artikkel avPrzybyzewski blir det skrevet: «Jeg har kalt Vigeland en ukjent. Jeg tviler ikke på at han før eller senere blir nevnt av alle som gjør krav på å være dannet. En forbannelse som allerede har truffet Max Klinger. Men allikevel forblir han alltid den uforståtte – den ukjente. Fordi kilden han skaper fra forblir alltid det ukjente for mengden, som de føler bunnløs angst og bunnløst raseri ovenfor

Les mer:

Gjenskaper Vigelands første utstilling

Store Norske leksikon – artikkel