22. oktober var det klart for en helaften med historie i Spangereid. Kvelden startet med en orientering og omvisning i smia til «Rasmus smed» i Høllen. Terje Stamsnes har tatt tak for å redde det historiske bygget, og fått fylkeskommunen med på å støtte restaureringen. Terje fortalte at det sannsynligvis er gjort lite innvendig siden siste halvdel av 1800-tallet, og det at smia ligger inne i bolighuset gjør dette bygget helt spesielt. Så fikk de frammøtte se huset innvendig, men små grupper om gangen da gulvet er dårlig. Terje har holdt på siden 16-års alderen og prøvd og gjort noe med bygget, men først i fjor fikk han med  fylkeskommunen på prosjektet, og de dekker nå kostnadene med å skifte tak og skifte bakveggen.

Rasmus smed var født i 1838 og kom fra Haven ved Rødberg. Han gikk i smedlære i Spind fra omkring 1850. Han giftet seg med den yngste dattera til smeden han gikk i lære hos. Så flyttet de til Spangereid rundt 1860. Rasmus bygde ut huset vestover, og drev smia fram til han døde i 1922, 84 år gammel. Smia var et sentral bygg i bygda, der jordbruksredskap og deler til båter ble smidd. Han var spesielt kjent for å smi solide ljåblad.

Deretter fikk vi se den moderne smia som Terje har på Øvre Njerve.

Så gikk turen til Båly og det nye flotte loftet til Lindesnes Kystlag. Etter et deilig måltid mat fra Båly fisk – Lindesnes delikatesse, viste vi et lite filmklipp fra 1952 der vi bl.a. så litt fra brygga i Lillehavn der fisken ble tatt i land og renset.

Så hadde August Fjeldskår innlegg om Lillehavn og om fiskeri i dag. Han fortalte først litt om hvordan det var å vokse opp i Lillehavn. Han er sistemann i en søskenflokk på fire, og da han var liten var Lillehavn et pulserende samfunn med butikk, post, tre fiskemottak og oppi 70 arbeidsfolk i perioder om sommeren. Gamle Spangereids største arbeidsplass, og mange kvinnelige arbeidsplasser. De pillet reker på akkord og røykte fisk. Det var hele tiden et pulserende liv og det var skøytene som kom inn som var hovedattraksjonen. Om sommeren kom nordlendingene nedover og fisket makrell, om høsten var det mange danske og svenske innom i Lillehavn. August foreldre fikk forlovelsesringene av ei svensk fiskeskøyte. Vi kjøpte salamipølsene av danskene da de var innom og fylte olje. Skagen – Fladen var en lang seilas med ei lita treskøyte, så da var de innom Lillehavn på vei til Skagerrak. På vei ut fylte de tanken, og på vei hjem måtte de fylle igjen. Lillehavn var den eneste plassen der de fylte diesel og bare kunne skrive i ei bok på veggen. Og Ove fikk alltid pengene han skulle.

Han berømmet de som var arbeidsfolkene da i Lillehavn, for de første kronene småguttene tjente var da  Roald Gabrielsen ropte: «Nå kommer det ei sky over Tønneheia, nå må vi legge inn fisken!», for kom det regn på klippfisken så var den ødelagt. Og da løp vi som ville dyr og la inn fisken og fikk lagt presenning over. De pilket fisk på revet i 4-5 dager, så kom de inn og renset fisken la den i salt, og så lå fisken i tre uker og da var den ferdig. Hvis en ikke var med på denne jobben, så var en i grunnen regnet for å være litt lat. Det var forventet at en som barn var med på denne jobben, og det hadde vi god lærdom av. Dette var viktig for å lære arbeidsglede og bli del av et miljø.

LillehavnOm vinteren var reketrålflåten der fra Hidra. På et bilde der en kan teller 24 skøyter på en gang i Lillehavn.

I 1964 kom det en båt til Lillehavn som het Sterling. Fiskeren som egentlig var linemann kom fra Vega men bodde på Værøy. Han fisket makrell sammen med sønnene sine. På ekoloddet så så han noen tagger, og dette ville han undersøke. Første gangen de kom inn med den nye fangsten til Lillehavn, husker August godt. Da begynte en ny æra i Lillehavns historie som varte fram til omkring 1970. Kveitefiskeriet var et aldri så lite eventyr. De gjorde det svært godt på dette fisket, der kveitene lå på 600-meters dyp på fiskeplasser de tidligere ikke hadde visst om.

Dagens fiskeri-hverdag er at fisken skal være fersk og holde seg helt fram til kunden. Den best betalte fisken i dag går til Belgia. Hovedparten av det man får i dag går til Belgia. August fortalte videre om bærekraftig utvikling, naturopplevelser, snødekte fjell i Lofoten, nordlys, torsken som gyter i Vestfjorden, ungdom som ikke var de beste på skolen kan være de beste blant mannskapet, om turismen som har overtatt Lillehavn, og om fiskemottaket på Båly i dag – med 50 arbeidsplasser.

Hyggelig at nærmere 45 personer møtte fram!

Advertisements