foredrag


10. og 11. oktober ble det markert at det er 400 år siden Peder Claussøn Friis døde.

Fredagen startet med en liten rusletur ved Valle kirke, først til nordenden av kirkegården der Arne Haugen fortalte litt om hvor den gamle Peder Claussøns kirke lå. Den gamle kirken lå for nærme prestegården, og det var fare for spredning av ild hvis det skulle oppstå brann i ett av byggene. Derfor ble kirken som står der i dag plassert lengre ute da den ble bygget i 1793. Så gikk vi en tur bortom Peder Claussøn-statuen laget av Gustav Vigeland, før vi gikk inn i kirken. Rolf Steinar innledet med litt om Peder Claussøn, før et mosaikkbilde malt av 6. trinn på Spangereid ble avduket. Den ble fortalt litt om det lille man vet om Foss kirke og litt om hvordan Peder Claussøns kirke så ut. Arne Haugen fortalte om hva man finner under dagens Valle kirke, der det finnes en del gjenbrukte materialer fra den gamle kirken. Det ble vist gamle bilder fra hvordan omgivelsene rundt kirken og prestegården har forandret seg de siste 100 år. Håkon Skaar fortalte så om historikk rundt maleriet av Peder Claussøn. Dette maleriet er nå til konservering og restaurering i Oslo. Kirkeverge Siri G. Risdal fortalte så om mange av gjenstandene i kirken, deriblant kalken der sokkelen er fra kalken som var en gave fra Peder Claussøn i 1591. Maleriene foran på alteret er også fra samme tid, og er i følge hans inskripsjoner malt i 1608 av Peter Reimers. Rolf Steinar fortalte om historien bak og prosessen med å få oppført statuen laget av Gustav Vigeland.

Lørdag var det foredragsserie på Kulturtorvet. Kjell Olav Masdalen fra Aust-Agder kulturhistoriske senter fortalte generelt om Peder Claussøn Friis, mens John Rustad tok for seg Peder Claussøn Friis og 1814. Deretter ble det servert et nydelig laksemåltid i kafeen, siden laks var et tema som engasjerte Peder. Sindre Haugen bidro med tidsriktig og stemningsfull musikk, mens Anette Askildsen i rollen som Peder Claussøns Friis bidro med høytlesning fra hans skrifter på dansk. Arne Strømme holdt et engasjerende foredrag om Peder Claussøn Friis i Bergen, før Karl Arnt Skarpeid redgjorde for Peder Claussøn Friis’ slekt.

Lindesnes bygdemuseum har to av førsteutgavene til Peder Claussøn Friis, og ved en tilfeldighet fikk vi også tak i 1757-utgaven av Snorre rett før arrangementet. Disse ble vist fram og initiativtaker for å kjøpe inn de to førstnevnte bøkene i museets eie, Arne Strømme, fikk heder for dette.

Arrangementene var et samarbeid mellom historielaget, Valle menighet, Lindesnes kulturskole, Kulturtorvet/Lindesnes bibliotek, og var en del av et samarbeidsprosjekt med Vest-Agder fylkesbibliotek og Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

Tone Klev FurnesTorsdag 19. juni møtte om lag 35 personer fram for å høre kunsthistoriker Tone Klev Furnes fortelle om Emanuel Vigeland, og da med litt ekstra fokus på hans oppvekst på Vigeland. Hun fortalte også om arbeidet med den nye boken om Emanuel, «Vita».

For anledningen ble kafeen på Kulturtorvet smykket ut med glassmalerier som Emanuel Vigeland laget til Borgestad kirke i Skien. Lindesnes bygdemuseum har nå tre kunstverk av Emanuel i samlingen, og disse ble selvfølgelig også vist fram.

Arrangementet er et samarbeid mellom biblioteket og historielaget.

Det ble satt en utrolig rekord for et medlemsmøte i Lindesnes historielag. Et eventyrlig oppmøte der bortimot 120 mennesker fylte kaféen og biblioteket på Kulturtorvet til randen, og dette på et årsmøte. Mange trådde til og hjalp med å bære stoler og tilrettelegge, og vi tror alle som ønsket det fikk en smak av kaffe og noe å bite i selv om det ikke ble mye på hver.

Bjørn Finstad kommenterer smalfilm.

Bjørn Finstad kommenterer smalfilmen foran en fullsatt kafé.

Årsmøtet ble gjennomført av leder Rolf Steinar Bergli. Årsmelding gjennomgått og valget tok Oddbjørg Håland i valgkomiteen seg av. Etter åtte år i styret takket Per Einar Bergstøl av, og ny i styret er Ole Magne Homestad. Ny i Glimt-redaksjonen er Annlaug Opsahl. Siste punkt før pause var visning av smalfilm filmet av fam. Gjerdsjø der man kunne se hvordan Vigeland så ut på 50-tallet. Bjørn Finstad kommenterte på «strak arm» (bildet til høyre).

Siri forteller om sin far Rolf Gjerdsjø

Siri forteller om sin far Rolf Gjerdsjø

Etter pausen tok Siri Gjerdsjø Risdal fatt på foredraget sitt. Rolf Gjerdsjø var født 1909 i Haugesund, tok utdannelsen i Bergen og havnet etter hvert i Sør-Audnedal i 1953. Doktorgården var bostedet, og området han skulle dekke var Spangereid inkludert «fjorden» i sør og til og med Valandsbrua i Konsmo. Den første tida han var her hadde han ikke bil og måtte bruke drosje når han skulle rundt. Hun fortsatte med episoder med mus i doktorgården, når barna fortalte ventende pasienter om doktorfamiliens privatliv, når hun hentet brødskiver til en sulten pasient, og nevnte fru Gjerdsjø som måtte skrive ned sportsresultater og informere den sportsinteresserte mannen underveis. Episodene var mange og hun fikk fram mange sider ved sin far.

Etter foredraget tok flere ordet og fortalte om sine opplevelser med Gjerdsjø bl.a. under sykdom, på barnerommet, på venteværelset eller på vinterføre.

Vi takker alle som bidro til denne flotte kvelden!

Folk måtte sitte tett for å få plass.

Folk måtte sitte tett for å få plass.

Håkon Skaar forteller om dr. Gjerdsjø.

Håkon Skaar forteller om sine opplevelser med dr. Gjerdsjø.

19. februar var omkring 50 historieinteresserte møtt fram på Kulturtorvet for å få et grundig innblikk i historiske hendelser i Norge i 1814. Peter Tore Gabrielsen holdt et godt og grundig foredrag om hendelser og om bakgrunnen til de ledende skikkelsene som Carl Johan, Christian Fredrik og andre som spilte sentrale roller i det som omtales som miraklet 1814. Før pausen ble også de lokale valgmenn i Valle presentert, og i pausen ble det servert kake etter gammel oppskrift. Kvelden ble avsluttet med spontan allsang av «Ja, vi elsker».

Boka om LillehavnI oktober 2012 ble historielaget kontaktet av forfatterne bak boken om Lillehavn, både om stoff til boken og om eventuell økonomisk støtte. Historielaget syntes dette var et prosjekt som hørtes svært spennende ut, så vi støttet opp der vi kunne. Vi viste til det som var skrevet om Lillehavn i Glimt, og fikk også med en omtale om bokprosjektet i Glimt fra Lindesnes som kom ut til jul i 2012. Styret i laget besluttet også å bidra med finansiell støtte til boken. Det var naturlig å spørre om vi en gang etter utgivelsen kunne få presentert prosjektet på et historielagsmøte. Man kunne ikke tenke seg flottere rammer enn å avholde dette møtet i Arnfinn Fjeldskårs bu i Lillehavn, og det flotte pyntede lokalet ble fylt til randen med vel 50 frammøtte. Arnfinn fortalte selv litt fra Lillehavn, og videre fortsatte Ove Gabrielsen, August Fjeldskår, Kåre Egeland m.fl. med mange gode historier. Sissel Fjeldskår og Kristin Marie Skaar fortalte om bokprosjektet og viste mange flotte bilder fra Lillehavn. (En nesten tilsvarende artikkel om møtet også lagt ut på Lindesnesfyr.no)

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Kari Ziegler MadsenOnsdag kveld ble årsmøtet for historielaget avholdt på Sjølingstad Uldvarefabrik. Rolf Steinar Bergli gikk gjennom årsmelding og regnskap uten merknader. Astrid Solås tok for seg valget, som ble vedtatt ved akklamasjon.

Kveldens hovedtema engasjerte mange. Etter en kaffepause tok Kari Ziegler Madsen (bildet) for seg sin far, kunstneren Hans Kristian Ziegler. Hun lagde et levende og nært bilde av sin far, og man ble godt kjent med kunstneren, formidleren og faren. Hun hadde selv med flere bilder, og flere av de frammøtte hadde også tatt med bilder laget av Hans Kristian Ziegler. Avslutningsvis fortalte Håkon Skaar  litt om sine opplevelser med Ziegler og Judith Seland Nilsen ved Sjølingstad Uldvarefabrik fortalte om de de hadde funnet i arkivene om Ziegler-familien fra da de jobbet ved fabrikken.

Om lag 35 møtte fram på en hyggelig kveld på Sjølingstad.

Finn E. Isaksen

Finn E. Isaksen, Statens Kartverk, Kristiansand

19. april ble årsmøtet avholdt på Kulturtorvet. Bjørn Finstad ble valgt som møteleder, Rolf Steinar Bergli gikk gjennom årsmelding og regnskap, og Bernt Løland tok for seg valget.

Etter pause med servering holdt Finn E. Isaksen fra Kartverket i Kristiansand foredrag om «Hvordan forene historisk forankring med lokalt engasjement og regelverk?»

Presentasjonen:

Torbjørn OuglandTorbjørn Ougland fortalte om Tore Bergstøl på møtet den 29. november. Om lag 25 møtte fram.

Møtet startet med allsang, der Lillemor Gustavsen spilte et potpurri med kjente sanger. Lokalet denne kvelden var Vigeland Selskapslokale, eller det som tidligere var kjent som Ungdomsforeninga på Vigeland. Det var også dette som var første tema, ved at Torbjørn Stensland (bildet til høyre) viste en omfattende bildeserie fra foreningens mangfoldige og interessante historie. Dette lokalet ble bygd i 1908 og var foreningens lokale fra høsten det året og fram til nytt bygg ved prestegården ble innviet i 1992.

Etter dette var det Sofie Augensen som fortalte om sin far, kunstneren Cato Augensen. Hun startet med å si at i disse omgivelsene slipper hun å snakke alene, for alle Catos malerier og tegninger som lokalet er utsmykket med, forteller alle sine historier. Cato Augensen var født i Horten som nummer fire i søskenflokken, 9. juli 1900. Han var døpt Trygg Arnulv Cato Augensen. Foreldrene var Oskar Augensen og Sofie Lindboe. I 1907 flyttet familien til Marvika, da faren var offiser i marinen. Som 20-åring mønstret han på seilskipet Spangereid i Limerick i England. Dette var nok først og fremst etter hans fars ønske. Senere, på vei fra Delagoa Bay (trolig Mosambik) til Gøteborg med kull, begynte lasten å brenne, og de endte opp på St. Helena der skipet sank av skadene 2. oktober 1920. Augensen tilbrakte noen måneder på øya, og fortalte ofte om hendelsen til familien.

Cato Augensen fikk god utdannelse i kunsten. Han startet på kunst- og håndverkskolen i Oslo i 1921. I 1921 og 1922 var han på kunstskole i Dredsen. I 1923-25 studerte han i Paris, og han snakket ofte om Paris. 1925 startet han på kunstakademiet under Axel Revold. Augensen laget portretter, landskap, blomsterbilder, stilleben og akvareller. Han ble ofte intervjuet da han holdt utstillinger, og en gang da han ble intervjuet ble han spurt om hva han likte best å male. Da svarte han alt sammen, men han syntes at portretter var det vanskeligste. Han var også glad i å skjære i tre.

En attest fra 1933, av Rasmus Strømme som da var i Nice i Frankrike: «Herr Kunstmaler Cato Augensen kjenner jeg fra et par malerferder og har dessuten sett flere av hans bilder. Han har en god utdannelse fra den franske skole, og er sterkt påvirket av denne. Jeg fikk et meget godt inntrykk av herr Augensen som maler. Hans tegninger er sikker. Fargene er rene og klingende. Motivbehandlingen rolig og behersket. Da han nu søker Christiansands Sparebanks stipendium for kunstnere, gir jeg han min beste anbefaling. Nice, 20/10-1933, Rasmus Strømme.»

Han studerte cellospill ved musikkonservatoriet i Oslo, og var med i orkesterforeninga i Mandal.  Hvis han ikke rakk bussen, tok han celloen under armen og syklet til Mandal. I 1946 giftet han seg med Herborg Kristine Olsen. Cato Augensen hadde et uttall utstillinger. Han reiste mye rundt om somrene og var aktiv og malte landskapsbilder. Hidra, Spind, Herad, Korshavn, Loshavn og spesielt Lista fascinerte han. De senere år var han for det meste i Svinør. Utstillingene ble holdt mest vinterstid, ofte vestover i Haugesund, Stavanger, Sandnes og Bryne. Også i Farsund hvor han hadde mange kjente. Eller østover til Larvik, Porsgrunn, Tønsberg, Sandefjord, Arendal og Kristiansand. Det var også utstillinger i Mandal.

Cato døde i 1992, 92 år gammel.

Det var 32 som møtte opp denne kvelden.

Tirsdag var temaet for møtet andre verdenskrig på Kulturtorvet. Hans R. Møller (bildet til venstre) var først ute og fortalte fra krigsårene i Mandal. Han ble medlem av etterretningsorganisasjonen XU under krigen, og fikk i oppdrag å opprette en radiostasjon utenfor Mandal. Møller fortalte om den farlige ilandsetting av personell og utstyr, og om etableringen av lytte- og radiostasjonen som ble kalt «Lola».

Så ble reportasjen fra 1995, markeringen av flydroppet på Kabringsmyra, vist.

Etterpå fortalte Hans Heimtun (bildet til høyre) mer om flydroppet på Kabringsmyra, og viste fram en radio som Norman Rødberg hadde bygd under krigen. Den vises nå i radioutstillingen på Kulturtorvet. Heimtun henstilte også til de frammøtte om å få samlet inn flere gjenstander fra krigen til museet.

Om lag 50 personer møtte denne kvelden.

Bildeserien nedenfor viser hvordan «Lola» ser ut i dag, litt fra Kabringsmyra, og flere bilder fra møtet.

« Forrige sideNeste side »