Folksomt på Svinør

Tirsdag 21. juli ble en nydelig dag for en rusletur på Svinør. Som ved tidligere turer på Svinør for mange år tilbake var været «truende», men denne dagen var det perioder med sol og lite vind til å være på et sted som uthavnen Svinør.

Rolf Steinar Bergli ønsket velkommen fra Bergers hus, og fortalte at den første turen i lagets historie gikk nettopp hit til Svinør. Det var i 1981, og siden har laget besøkt øya med jevne mellomrom med 8-12 år mellom hver gang. Ådne Fardal Klev har også hatt mange foredrag for laget tidligere, men dette er første gangen han er guide, eller los som han ønsket å kalle det, for historielagets tur på Svinør.

Ådne Fardal Klev tok først for seg litt generell historie om Svinør. Noen få loser bodde på Svinør på 15- og 1600-tallet. Den første man kjenner til er Arne Olsen loste kong Fredrik III fra Svinør og til Sælør. Senere dukket det opp noen familier som satte i gang handel på Svinør. Hans Hansen var en av de første her, han hadde borgerskap i Kristiansand by. Det kjente maleriet av Salig Hans Hanssen fra 1708 henger i Valle kirke. Utover 1700-tallet ble det en større glanstid med handel, gjestgiveri med sjøfart og alt som hørte sjøfarten til. Losing, skipsverft som bygde nye og reparerte fartøyer. På 1900-tallet snudde det på Svinør, folketallet gikk ned, mange utvandret til Amerika. Folk som flyttet fra Svinør, flyttet oftere til Mandal enn innover til fastlandet. 1961 23 husstander, og i 1968 var det kun 14 husstander igjen. I 1997 var det to som hadde fast adresse i Svinør, men de bodde her bare om sommeren.

Emil Otto Syvertsen fortalte så om Bergers hus, før Ådne fortsatte og tok folkemengden med på en bryggetur først bort til Lundsodden og så tilbake til Vollen – med en god del stopp underveis. Det ble også anledning til en liten titt innom skolehuset.

Posthus, telefonsentral 1891, radio, skipsverft, Svinørslupper, om forlis og sjøforklaringer, om jomfru Juels katt, skipshandler Møskedal, krigen 1807-14, Holmen, skolehuset, og mye mer.

Så ble folket skysset vel inn igjen på fastlandet igjen.

Takk til alle som kom, Åvik Vel som hjalp til med parkering, og til Midling-Jensen som stod for grei båtskyss fra Åvik.

Modell av Svinørslupp laget av Per Jørgensen

De yngre var ivrige med å fiske krabber.

Folk venter på at guiden skal starte

Folksomt på brygga foran Bugge-huset

Ådne Fardal Klev, turens guide

Folkevandring langs stien på Svinør

Tett mellom husene, og godt med folk på tur

Ådne forteller fra dampskipsbrygga foran Møskedals hus

Videre opp steintrappa mot skolehuset

Den vestlige del av Svinør.

En tur innom skolehuset for å se på fotoutstilling.

Ådne Fardal Klev

Kaffepause på Vollen

Per Klever filmet under turen, og her er noen glimt:

 

Interessant Lyngdalstur

Lindland forteller om tobakk i landhandelen.

Vel 30 personer møtte fram i Lyngdal for å få med seg museet/låven til Jan Arvid Lindland på Akersmyr. Turen startet med litt omtale om de forskjellige bilene i første etasje, før vi gikk opp i andre etasje med butikk, stuer og skolestue. Hele veien fikk vi interessante historier rundt gjenstander og opplevelser. I den andre hallen var det en imponerende samling anleggsmaskiner, med mange forskjellige Brøyt gravere fra Brødrene Søyland A/S, og bl.a. en Lanz Bulldog Raupe. Og det ser ikke ut til å stoppe der – Lindland har flere planer for museet sitt.

En Lanz Bulldog Raupe.

Stor samling med anleggsmaskiner.

Torbjørn Justnes «ovverrekker» et ekte BRØYT-svettebånd til Jan Arvid Lindland, som takk for omvisningen blant Brøyt-maskiner.

 

 

Ådne Fardal Klev forteller om utvandring fra Spangereid og Lyngdal til Amerika.

 

Deretter gikk turen til Ådne Fardal Klevs antikvariat i Alleen. Der fikk vi nydelig servering og fikk høre Ådnes foredrag om den tidlige utvandringen til Amerika.

 

 

 

Blir med på tur til Lyngdal

Vi arrangerer tur til Lyngdal søndag 8. februar klokken 13.

Lyngdal er ikke så langt unna, så vi møtes bare rett utenfor Jan Arvid Lindlands låve på Akersmyr som har et innholdsrikt bygg med bl.a. veteranbiler og museum med butikk, skolestue m.m.

For ikke mange dager siden var det også en fin reportasje i Norge Rundt fra hans museum. Denne kan du se på denne lenken.

I museet har han en stor samling biler fra de tidligste modeller og fram til sportsbiler av nyere dato. I andre etasje finnes det en stor samling med gamle gjenstander og rom som mange kan kjenne seg igjen i. Stuer, skolestue, butikk, telefonsentral m.m. Den nyeste delen rommer anleggsmaskiner, noe det ikke er mange som har tatt vare på.

Så reiser vi til Sommerdalen Antikvariat i Alleen (Kirkeveien 11, rett over veien for Meierigården) klokken 15. Her vil det bli servering og Ådne Fardal Klev forteller oss om den tidlige utvandringen fra Spangereid til Amerika. Det vil også bli mulighet til en omvisning i antikvariatet etter foredraget.

Ring Rolf Steinar i historielaget på 90993743 ved spørsmål, se også www.lhi.no.

Alle velkommen!

 

En nydelig dag på Tjøm og Breime

Søndag 25. august ble innholdsrik dag for de som møtte fram for å være med Lindesnes historielag på tur. Og det var ikke få som møtte opp – minst 110 frammøtte fulgte med på runden som gikk med utgangspunktet på parkeringsplassen ved Kattnesbukta. Vår guide var feltarkeolog Morten Olsen som fortalte fyldig om historie fra jernalderen, om samfunnssystemet og skikker rundt gravlegging. Følget fulgte veien mot Gjeidevika og fikk der orientering ved gravhaugene der. Så fant folk etter hvert – både gjennom skog og mark, og langs stranden frem til Kattnesbukta, der Olsen orienterte litt om nausttuftene og den store gravhaugen der. Nå begynte imidlertid kaffetørsten å bli påtrengende, så følget fant korteste vei opp til Breime der man endelig kunne ta en pust i bakken. Der var det flott velkomst med banner over veien, og Grete Vilberg fortalte levende om hvordan de hadde overtatt og satt stedet i stand, og om Ingerid og Gustav Vigeland.

Morten Olsen var ikke ferdig her, men hva han fant blir det mer om i Lindesnes avis 27. aug.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Tur til Torp, Bue og Ramsdalen

Søndag 12. mai inviterte historielaget til tur. Etter flere dager med regn, var det hyggelig at søndagen endelig bød på opphold. Være medvirket kanskje også til at i overkant av 100 personer møtte opp, noe som er svært hyggelig! Turen startet ved Trædal kraftverk der det ble fortalt litt om historikken der v/Roar Christensen og Per Einar Bergstøl. Så gikk turen videre langs postveien, men svingte raskt til høyre ned til gården Torp. Der fortalte Håkon Skaar litt om Nils Torp og Gunnar Bue. Turen gikk så videre langs ukjente stier til de gamle tuftene på Bue. Der informerte Håkon litt og Tor Madsen fortalte også litt om stedet. Rasteplass ble det først da vi ankom Indre Ramsdalen, et nydelig sted der alle velfortjent kunne ta en pause med niste. Her tok flere med seg en smakebit av ramsløken. Siste stopp på turen var på Heigrestad der vi fikk høre litt om Martin og Gurine Heigrestad som bodde der. Vi takker guidene for interessante opplysninger og også grunneierne for at vi fikk lov å bli kjent i dette flotte området!

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Innholdsrik kveld i Spangereid

22. oktober var det klart for en helaften med historie i Spangereid. Kvelden startet med en orientering og omvisning i smia til «Rasmus smed» i Høllen. Terje Stamsnes har tatt tak for å redde det historiske bygget, og fått fylkeskommunen med på å støtte restaureringen. Terje fortalte at det sannsynligvis er gjort lite innvendig siden siste halvdel av 1800-tallet, og det at smia ligger inne i bolighuset gjør dette bygget helt spesielt. Så fikk de frammøtte se huset innvendig, men små grupper om gangen da gulvet er dårlig. Terje har holdt på siden 16-års alderen og prøvd og gjort noe med bygget, men først i fjor fikk han med  fylkeskommunen på prosjektet, og de dekker nå kostnadene med å skifte tak og skifte bakveggen.

Rasmus smed var født i 1838 og kom fra Haven ved Rødberg. Han gikk i smedlære i Spind fra omkring 1850. Han giftet seg med den yngste dattera til smeden han gikk i lære hos. Så flyttet de til Spangereid rundt 1860. Rasmus bygde ut huset vestover, og drev smia fram til han døde i 1922, 84 år gammel. Smia var et sentral bygg i bygda, der jordbruksredskap og deler til båter ble smidd. Han var spesielt kjent for å smi solide ljåblad.

Deretter fikk vi se den moderne smia som Terje har på Øvre Njerve.

Så gikk turen til Båly og det nye flotte loftet til Lindesnes Kystlag. Etter et deilig måltid mat fra Båly fisk – Lindesnes delikatesse, viste vi et lite filmklipp fra 1952 der vi bl.a. så litt fra brygga i Lillehavn der fisken ble tatt i land og renset.

Så hadde August Fjeldskår innlegg om Lillehavn og om fiskeri i dag. Han fortalte først litt om hvordan det var å vokse opp i Lillehavn. Han er sistemann i en søskenflokk på fire, og da han var liten var Lillehavn et pulserende samfunn med butikk, post, tre fiskemottak og oppi 70 arbeidsfolk i perioder om sommeren. Gamle Spangereids største arbeidsplass, og mange kvinnelige arbeidsplasser. De pillet reker på akkord og røykte fisk. Det var hele tiden et pulserende liv og det var skøytene som kom inn som var hovedattraksjonen. Om sommeren kom nordlendingene nedover og fisket makrell, om høsten var det mange danske og svenske innom i Lillehavn. August foreldre fikk forlovelsesringene av ei svensk fiskeskøyte. Vi kjøpte salamipølsene av danskene da de var innom og fylte olje. Skagen – Fladen var en lang seilas med ei lita treskøyte, så da var de innom Lillehavn på vei til Skagerrak. På vei ut fylte de tanken, og på vei hjem måtte de fylle igjen. Lillehavn var den eneste plassen der de fylte diesel og bare kunne skrive i ei bok på veggen. Og Ove fikk alltid pengene han skulle.

Han berømmet de som var arbeidsfolkene da i Lillehavn, for de første kronene småguttene tjente var da  Roald Gabrielsen ropte: «Nå kommer det ei sky over Tønneheia, nå må vi legge inn fisken!», for kom det regn på klippfisken så var den ødelagt. Og da løp vi som ville dyr og la inn fisken og fikk lagt presenning over. De pilket fisk på revet i 4-5 dager, så kom de inn og renset fisken la den i salt, og så lå fisken i tre uker og da var den ferdig. Hvis en ikke var med på denne jobben, så var en i grunnen regnet for å være litt lat. Det var forventet at en som barn var med på denne jobben, og det hadde vi god lærdom av. Dette var viktig for å lære arbeidsglede og bli del av et miljø.

Om vinteren var reketrålflåten der fra Hidra. På et bilde der en kan teller 24 skøyter på en gang i Lillehavn.

I 1964 kom det en båt til Lillehavn som het Sterling. Fiskeren som egentlig var linemann kom fra Vega men bodde på Værøy. Han fisket makrell sammen med sønnene sine. På ekoloddet så så han noen tagger, og dette ville han undersøke. Første gangen de kom inn med den nye fangsten til Lillehavn, husker August godt. Da begynte en ny æra i Lillehavns historie som varte fram til omkring 1970. Kveitefiskeriet var et aldri så lite eventyr. De gjorde det svært godt på dette fisket, der kveitene lå på 600-meters dyp på fiskeplasser de tidligere ikke hadde visst om.

Dagens fiskeri-hverdag er at fisken skal være fersk og holde seg helt fram til kunden. Den best betalte fisken i dag går til Belgia. Hovedparten av det man får i dag går til Belgia. August fortalte videre om bærekraftig utvikling, naturopplevelser, snødekte fjell i Lofoten, nordlys, torsken som gyter i Vestfjorden, ungdom som ikke var de beste på skolen kan være de beste blant mannskapet, om turismen som har overtatt Lillehavn, og om fiskemottaket på Båly i dag – med 50 arbeidsplasser.

Hyggelig at nærmere 45 personer møtte fram!

 

Hyggelig rusletur på Vigeland

9. september arrangerte historielaget en vandring i Vigeland sentrum. Rolf «Atti» Eikaas ledet turen denne dagen, og han hadde også ordnet med godværet. Med seg som hjelpeguider hadde han Alv-Tore Romedal, Håkon Skaar, Torbjørn Stensland, Terje Haaland og Bjørn Finstad. Sistnevne var først ut og fortalte om meieriets historie fra det ble bygd 1896 og fram til det ble nedlagt 1972. Han fortalte også om de forskjellige formål bygget ble brukt, og om ostetypene som ble laget der. Alv-Tore fortalte om Hans Braadland, kaffistova og stallene. Håkon Skaar tok så for seg historien om arkitekten Tilo Schoder som hadde gård på Birkestøl. Han tegnet alt fra store bygg som Solbygg i Kristiansand til flere bolighus og Evenstads bensinstasjon på Vigeland. Torbjørn Stensland fortalte om rutebilstasjonen og drosjesentralen.

Ved ungdomslokalet fortalte han videre om dette byggets historie og Bjørn Finstad om barberer Oskar Homme. 15-20 av de frammøtte rakk hånda i været på spørsmål om hvem som hadde klilpt seg hos Oskar. Øyvind Aslesen fortalte om brakka som lå langs elva under krigen og om en ulykke som skjedde der.

Så videre til stopp ved Ellas have. Terje Haaland fortalte om trærne og vegtasjonen i hagen, og spesielt om den giftige søyle-barlinden. Alv-Tore Romedal fortalte om Steinslands butikk, om slakteren og om Signe Roland. Litt om Peder Nilsens hus der det var urmaker, bakeri, samvirkelag, Thea Johannessens butikk og fødeklinikk. På andre siden var poshus og jordmor. Torbjørn Stensland fortalte om Braadlands butikk og bensinstasjon og at det var nesten på dagen 60 år siden han begynte i den butikken. Der kunne man kjøpe knstgjødsel, jernvarer, husholdningsvarer, sement,huntonitt og ikke minst – dynamitt. Mange av varene kom med skøyte til Snig og ble fraktet opp av Peder Salvesen på hest og langkjærre. Senere kom Gunvald Høyland og Leif Vigeland med lastebilene. Inne hos Ella kunne man betale strømregninga. Så om de tre jordmødrene som holdt til i «Jordmorgata»: Sina Braadland, Theresia jordmor og Torborg Vigeland. Om brannen i 1855 der 8 hus gikk tapt.

Så gikk vi videre til telefonsentralen der det ble fortalt om Magda Bakken. Så om da man reiste og besøkte folk med hest og trille. Atti fortalte om en gang da det bare var to hus på Vigeland som hadde fått TV. En gang hjemem hos Torry og Thelma var de 25 stykker og så på Sportsrevyen. Det var en stor opplevelse. Siri Risdal fortalte om hvor viktige telefonsentralene var dengang faren dr. Gjerdsjø reiste rundt på sykebesøk.

Nest siste stopp på turen var ved gården Mjunebrokka der det ble fortalt litt om Gustav Vigeland, epler og om hoppbakken.

Så var turen kommet til Kulturtorvet og litt kaffe og kake med fotoutstilling attåt. Det var mellom 40 og 50 som var med på turen.

 

Flott gjenåpning av Kleivstiene i Vigmostad

Video fra åpningen:

Ildsjeler for Kleivstien fikk blomster for innsatsen.

Søndag 26. september ble en flott dag for turglade folk som hadde møtt fram på Løland i Vigmostad for å få med seg avdukingen av informasjonstavle for Kleivstiene. Nærmere 100 personer hadde møtt fram for å bli med på en rusletur langs den historiske stien fra Løland og opp til Kleiven. Rektor ved Vigmostad skole, Jorunn Eielsen Braadland ønsket velkommen og Astrid Solås fortalte om Kleivstien. Etterpå foretok to elever selve avdukingen av informasjonstavla før Ragnvald Glomsaker klippet snoren og gikk først opp Kleivstien som første turgåer blant de nesten 100 andre frammøtte. Ragnvald var den siste som brukte stien som skolevei. Olga Glomsaker (92) hadde også møtt fram for å se den nye informasjonstavla.

Der de to kleivstiene møtes kunne man skrive seg inn i boka som er lagt ut av idrettslaget i Vigmostad, før man fortsatte til Kleiven. Vel oppe tok man seg en velfortjent pause etter turen opp. Her oppe på Kleiven dukket også sola fram, så vi hadde virkelig været med oss også denne dagen. Det er ikke mer enn litt over 1 km fra informasjonstavlen og opp til Kleiven, men til gjengjeld der det over 140 meters høydeforskjell.

Theodor Mørkesdal må vel være blant de sprekeste på turen med sine 80 år.

Etter pausen valgte halvparten å gå ned igjen den bratte «gamle Kleivstien» mens de andre tok den lengre turen sammen med guide Per Einar Bergstøl. Denne turen gikk videre på en nyoprustet vei opp forbi Esperåsen og til Hesteheia, der hyttefolket var en smule overrasket over at et kobbel med 50 turglade plutselig dukket opp. Derfra gikk turen videre på traktorvei og sti til

Stølsåsen

Stølsåsen der det sist hadde vært fastboende i 1920. Gården hørtet til Løland i gammel tid, men har vært selvstendig bruk i flere hundre år med eget bruksnummer (Bnr 92, Stølsaas i 1950-matrikkelen for Vigmostad), og det var opprinnelig to bruk der. Huset er nå pusset opp flott utvendig og løa med noen hundre års historie står enda fint. Her befant vi oss på turens høyeste punkt på 265 m.o.h. Eierne av huset gav oss til og med muligheten til å ta en titt inni huset, før vi gikk videre ned til Løland igjen. En fin runde i variert terreng som utgjorde 7,5 km i lengde.

På denne lenken kan se kart over den lange turen om Kleiven – Esperåsen – Hesteheia – Stølsåsen og ned til Løland igjen:

http://www.everytrail.com/view_trip.php?trip_id=826601

Vi takker alle som møtte fram på denne turen!

Her kan du se noen flere bilder fra turen:

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Ny informasjonstavle om Kleivstien, også støttet av historielaget

Nesten ferdig infotavle på Løland der Kleivstien starter

I disse dager settes den nye informasjonstavlen om Kleivstien(e) opp, akkurat i tide til turen til søndag. Det er Trond Hennestad og Per Einar Bergstøl som har satt opp tavla som er laget av Mindus. Kostnadene dekkes av historielaget. Nå mangler bare teksten og noen bilder før den er klar til avduking før søndagens tur langs både den nye og gamle Kleivstien.

Som en forsmak på årets «Glimt fra Lindesnes», kan man her lese et avsnitt av et intervju som Gunlaug Nøkland har hatt med Ester Gundersen f. Kleiven (f. 1920) der hun forteller litt om Kleivstien:

Det var en stygg skolevei vi hadde — rene «gjeidestien». Kl. åtte om morgenen måtte vi ta ut for å nå fram før skolen begynte, og da var det jo helt mørkt. Noen ganger var det så mye snø at vi sank i helt til livet.

Selve Kleivstien var ikke så lang, kanskje ca. 1 kilometer, men når vi kom ned til dalen, måtte vi gå videre opp langs elva, over brua og bort til Einarsmoen.

Fra Einarsmo kunne vi ikke gå hjem til lunch. Da måtte vi ta med mat. Det var som regel et stykke brød, eller hvis vi kunne få potetkaker var det stor stas.

Vi gikk også Kleivstien når vi skulle til kirke. Far (John Kleiven) var veldig flink kirkegjenger. Hver eneste søndag dro han av sted. Det var en hel time å gå. Han var også med i skolestyret, jordstyret og Herredstyret, og da måtte hen også gå ned Kleivstien, for møtene ble holdt på Vigmostad. Da hadde han en sykkel som han bar ned. Og så syklet han opp langs elva til Vigmostad. Når han skulle tilbake igjen, måtte han bære sykkelen opp igjen til Kleiven. Noen ganger lot han den også stå igjen under bakken, men det var bare når han visste at han snart måtte ha en tur til Vigmostad igjen.

Kleivstien. Foto: Elisabeth Vigmostad

Der er egentlig to Kleivstier. Men den andre går så bratt nedover at det er vanskelig å ta seg fram der. Den går ned ved siden av Kleivsfossen. Jeg har gått der noen ganger, og bestemor mi gikk mye der. Hun kom av og til opp til oss på Kleiven for å være noen dager. Ei gang hun var hos oss, ville hun absolutt gå den veien da hun skulle ned igjen. Hun var nitti år da, så min far ville ikke at hun skulle gå der alene. Derfor fikk jeg jobben med å følge bestemor ned. Det syntes jeg var veldig moro. Vi gikk nedover de bratte stupene, og bestemor greide seg svært godt.

Pappa arbeidet i flere år med å få en grei kjørevei til Leland. Han satt jo i Herredstyret og hadde god anledning til å fremme et slikt forslag. Men det var vanskelig å få enighet om en slik vei, så det ble aldri noe av det. Derfor ble det heller til at han og naboene laget til en lettere sti for skolebarna som måtte gå til Einarsmo på skole. Derfor kom den Kleivstien i stand som vi brukte til skolevei. Jeg tror ikke de skjøt noe stein eller fjell, men de måtte stelle en god del på stien slik at den ble framkommelig. Resultatet ble en sti som var lettere å gå enn den gamle, men den var fremdeles bare som en «gjeidesti».

På grunn av dette ble jeg en av de første som gikk den nye Kleivstien. Det var Georg, Dagny og jeg som fikk denne skoleveien. Det var i 1932 at denne stien ble laget.

– – –

Les også mer om Kleivstien i Glimt fra Lindesnes 2008 s. 116 i artikkelen skrevet av Astrid Solås og John Kleiven.

 

Rusletur i Spangereid

20. juni arrangerte historielaget en tur i Spangereid med fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar. Ruta ble lagt opp til å besøke de steder der Fylkeskommunen har satt opp nye informasjonsskilt i forbindelse med ulike kulturminner i Spangereid. Turen startet på parkeringsplassen ved Vikingland, og Stylegar fortalte om Gahre og bl.a. jordskiftet som ble foretatt der på 1800-tallet for å rydde opp i stadig mer kompliserte og ufornuftige grenser og teiger. Så gikk turen videre til Drajet og etter litt informasjon om båthus der over den nye gangbrua over Spangereidkanalen. Etter stopp ved Billes groper og deretter ved skiltet som forteller om Grobene med teorier om bakgrunnen for de tidligste graveforsøk. Videre gikk turen over den norligste bilbrua og så til Spangereid kirke. Turen ble avsluttet ved kappskytersteinen på Gahre.