Lindland forteller om tobakk i landhandelen.

Lindland forteller om tobakk i landhandelen.

Vel 30 personer møtte fram i Lyngdal for å få med seg museet/låven til Jan Arvid Lindland på Akersmyr. Turen startet med litt omtale om de forskjellige bilene i første etasje, før vi gikk opp i andre etasje med butikk, stuer og skolestue. Hele veien fikk vi interessante historier rundt gjenstander og opplevelser. I den andre hallen var det en imponerende samling anleggsmaskiner, med mange forskjellige Brøyt gravere fra Brødrene Søyland A/S, og bl.a. en Lanz Bulldog Raupe. Og det ser ikke ut til å stoppe der – Lindland har flere planer for museet sitt.

En Lanz Bulldog Raupe.

En Lanz Bulldog Raupe.

Stor samling med anleggsmaskiner.

Stor samling med anleggsmaskiner.

Torbjørn Justnes "ovverrekker" et ekte BRØYT-svettebånd til Jan Arvid Lindland, som takk for omvisningen blant Brøyt-maskiner.

Torbjørn Justnes «ovverrekker» et ekte BRØYT-svettebånd til Jan Arvid Lindland, som takk for omvisningen blant Brøyt-maskiner.

 

 

Ådne Fardal Klev forteller om utvandring fra Spangereid og Lyngdal til Amerika.

Ådne Fardal Klev forteller om utvandring fra Spangereid og Lyngdal til Amerika.

 

Deretter gikk turen til Ådne Fardal Klevs antikvariat i Alleen. Der fikk vi nydelig servering og fikk høre Ådnes foredrag om den tidlige utvandringen til Amerika.

 

 

Vi arrangerer tur til Lyngdal søndag 8. februar klokken 13.

kart akersmyr

Lyngdal er ikke så langt unna, så vi møtes bare rett utenfor Jan Arvid Lindlands låve på Akersmyr som har et innholdsrikt bygg med bl.a. veteranbiler og museum med butikk, skolestue m.m.

For ikke mange dager siden var det også en fin reportasje i Norge Rundt fra hans museum. Denne kan du se på denne lenken.

I museet har han en stor samling biler fra de tidligste modeller og fram til sportsbiler av nyere dato. I andre etasje finnes det en stor samling med gamle gjenstander og rom som mange kan kjenne seg igjen i. Stuer, skolestue, butikk, telefonsentral m.m. Den nyeste delen rommer anleggsmaskiner, noe det ikke er mange som har tatt vare på.

130828-1904-05 -001

130828-1826-39 -
20150108-1956-00 -001Så reiser vi til Sommerdalen Antikvariat i Alleen (Kirkeveien 11, rett over veien for Meierigården) klokken 15. Her vil det bli servering og Ådne Fardal Klev forteller oss om den tidlige utvandringen fra Spangereid til Amerika. Det vil også bli mulighet til en omvisning i antikvariatet etter foredraget.

Ring Rolf Steinar i historielaget på 90993743 ved spørsmål, se også www.lhi.no.

Alle velkommen!

Nå er 2014-utgaven av «Glimt fra Lindesnes» på vei ut til medlemmer og abonnenter i hele landet.

Glimt_omslag 2014

«Vigelandsvalsens far», Thor Mørkesdal på forsiden av årets «Glimt fra Lindesnes»

Heftet er å få kjøpt på disse stedene:
– Kulturtorvet i Lindesnes
– Sparebanken Sør, Vigeland og Spangereid
– Spangereid bensin og handel
– Salvesen & Co, Mandal
– Vivo Mandal

10. og 11. oktober ble det markert at det er 400 år siden Peder Claussøn Friis døde.

Fredagen startet med en liten rusletur ved Valle kirke, først til nordenden av kirkegården der Arne Haugen fortalte litt om hvor den gamle Peder Claussøns kirke lå. Den gamle kirken lå for nærme prestegården, og det var fare for spredning av ild hvis det skulle oppstå brann i ett av byggene. Derfor ble kirken som står der i dag plassert lengre ute da den ble bygget i 1793. Så gikk vi en tur bortom Peder Claussøn-statuen laget av Gustav Vigeland, før vi gikk inn i kirken. Rolf Steinar innledet med litt om Peder Claussøn, før et mosaikkbilde malt av 6. trinn på Spangereid ble avduket. Den ble fortalt litt om det lille man vet om Foss kirke og litt om hvordan Peder Claussøns kirke så ut. Arne Haugen fortalte om hva man finner under dagens Valle kirke, der det finnes en del gjenbrukte materialer fra den gamle kirken. Det ble vist gamle bilder fra hvordan omgivelsene rundt kirken og prestegården har forandret seg de siste 100 år. Håkon Skaar fortalte så om historikk rundt maleriet av Peder Claussøn. Dette maleriet er nå til konservering og restaurering i Oslo. Kirkeverge Siri G. Risdal fortalte så om mange av gjenstandene i kirken, deriblant kalken der sokkelen er fra kalken som var en gave fra Peder Claussøn i 1591. Maleriene foran på alteret er også fra samme tid, og er i følge hans inskripsjoner malt i 1608 av Peter Reimers. Rolf Steinar fortalte om historien bak og prosessen med å få oppført statuen laget av Gustav Vigeland.

Lørdag var det foredragsserie på Kulturtorvet. Kjell Olav Masdalen fra Aust-Agder kulturhistoriske senter fortalte generelt om Peder Claussøn Friis, mens John Rustad tok for seg Peder Claussøn Friis og 1814. Deretter ble det servert et nydelig laksemåltid i kafeen, siden laks var et tema som engasjerte Peder. Sindre Haugen bidro med tidsriktig og stemningsfull musikk, mens Anette Askildsen i rollen som Peder Claussøns Friis bidro med høytlesning fra hans skrifter på dansk. Arne Strømme holdt et engasjerende foredrag om Peder Claussøn Friis i Bergen, før Karl Arnt Skarpeid redgjorde for Peder Claussøn Friis’ slekt.

Lindesnes bygdemuseum har to av førsteutgavene til Peder Claussøn Friis, og ved en tilfeldighet fikk vi også tak i 1757-utgaven av Snorre rett før arrangementet. Disse ble vist fram og initiativtaker for å kjøpe inn de to førstnevnte bøkene i museets eie, Arne Strømme, fikk heder for dette.

Arrangementene var et samarbeid mellom historielaget, Valle menighet, Lindesnes kulturskole, Kulturtorvet/Lindesnes bibliotek, og var en del av et samarbeidsprosjekt med Vest-Agder fylkesbibliotek og Aust-Agder bibliotek og kulturformidling.

Tone Klev FurnesTorsdag 19. juni møtte om lag 35 personer fram for å høre kunsthistoriker Tone Klev Furnes fortelle om Emanuel Vigeland, og da med litt ekstra fokus på hans oppvekst på Vigeland. Hun fortalte også om arbeidet med den nye boken om Emanuel, «Vita».

For anledningen ble kafeen på Kulturtorvet smykket ut med glassmalerier som Emanuel Vigeland laget til Borgestad kirke i Skien. Lindesnes bygdemuseum har nå tre kunstverk av Emanuel i samlingen, og disse ble selvfølgelig også vist fram.

Arrangementet er et samarbeid mellom biblioteket og historielaget.

Det ble satt en utrolig rekord for et medlemsmøte i Lindesnes historielag. Et eventyrlig oppmøte der bortimot 120 mennesker fylte kaféen og biblioteket på Kulturtorvet til randen, og dette på et årsmøte. Mange trådde til og hjalp med å bære stoler og tilrettelegge, og vi tror alle som ønsket det fikk en smak av kaffe og noe å bite i selv om det ikke ble mye på hver.

Bjørn Finstad kommenterer smalfilm.

Bjørn Finstad kommenterer smalfilmen foran en fullsatt kafé.

Årsmøtet ble gjennomført av leder Rolf Steinar Bergli. Årsmelding gjennomgått og valget tok Oddbjørg Håland i valgkomiteen seg av. Etter åtte år i styret takket Per Einar Bergstøl av, og ny i styret er Ole Magne Homestad. Ny i Glimt-redaksjonen er Annlaug Opsahl. Siste punkt før pause var visning av smalfilm filmet av fam. Gjerdsjø der man kunne se hvordan Vigeland så ut på 50-tallet. Bjørn Finstad kommenterte på «strak arm» (bildet til høyre).

Siri forteller om sin far Rolf Gjerdsjø

Siri forteller om sin far Rolf Gjerdsjø

Etter pausen tok Siri Gjerdsjø Risdal fatt på foredraget sitt. Rolf Gjerdsjø var født 1909 i Haugesund, tok utdannelsen i Bergen og havnet etter hvert i Sør-Audnedal i 1953. Doktorgården var bostedet, og området han skulle dekke var Spangereid inkludert «fjorden» i sør og til og med Valandsbrua i Konsmo. Den første tida han var her hadde han ikke bil og måtte bruke drosje når han skulle rundt. Hun fortsatte med episoder med mus i doktorgården, når barna fortalte ventende pasienter om doktorfamiliens privatliv, når hun hentet brødskiver til en sulten pasient, og nevnte fru Gjerdsjø som måtte skrive ned sportsresultater og informere den sportsinteresserte mannen underveis. Episodene var mange og hun fikk fram mange sider ved sin far.

Etter foredraget tok flere ordet og fortalte om sine opplevelser med Gjerdsjø bl.a. under sykdom, på barnerommet, på venteværelset eller på vinterføre.

Vi takker alle som bidro til denne flotte kvelden!

Folk måtte sitte tett for å få plass.

Folk måtte sitte tett for å få plass.

Håkon Skaar forteller om dr. Gjerdsjø.

Håkon Skaar forteller om sine opplevelser med dr. Gjerdsjø.

Her finner du årsmelding, regnskap og valg til årsmøtet til onsdag:

Årsmelding, regnskap og valg 2014

Lindesnes kommune

Stedsnavn i Lindesnes kommune

Allerede på Lindesnes historielags tredje ordinære medlemsmøte var stedsnavn hovedtema. Dette var i oktober 1980, og det er derfor hyggelig å fortelle at deler av stedsnavnsprosjektet endelig er lagt på nett, tilgjengelig for alle. På nettstedet sestedsnavn.no kan alle nå bla seg fram til noen av de mange stedsnavn som ble samlet inn og registrert i løpet av 10-15 års arbeid av ildsjeler i historielaget. Til nå er området rundt Oppsal i Vigmostad, og Underøy/Lone i Sør-Audnedal lagt ut.

Slik gjør du:
Gå til nettstedet sestedsnavn.no
Forstørr kartet inn på Lindesnes kommune
Velg «Skrivemåtestatus» i menyen til venstre
Kryss av for «Foreslått»
Stedsnavnene kommer opp med rosa merking

19. februar var omkring 50 historieinteresserte møtt fram på Kulturtorvet for å få et grundig innblikk i historiske hendelser i Norge i 1814. Peter Tore Gabrielsen holdt et godt og grundig foredrag om hendelser og om bakgrunnen til de ledende skikkelsene som Carl Johan, Christian Fredrik og andre som spilte sentrale roller i det som omtales som miraklet 1814. Før pausen ble også de lokale valgmenn i Valle presentert, og i pausen ble det servert kake etter gammel oppskrift. Kvelden ble avsluttet med spontan allsang av «Ja, vi elsker».

Bokhylla.no

Det kommer stadig flere lokale bøker på Nasjonalbibliotekets nettsted bokhylla.no:
Vigmostadboka bind 1 – Gardar og ætter er nå lagt ut der, og det samme gjelder Norges bebyggelse: Sørlige seksjon – Herredsbindet for Vest-Agder, østre del. Begge er gode kilder for slekts og historieinteresserte. Sør-Audnedal bygdebok 1: Bygd og bygdeliv ligger også ute, mens bind 2 fortsatt mangler. Spangereid: en sørlandsk saga av Frans-Arne Stylegar er lagt ut, og andre historiske bøker er: Vegminner i Vest-Agder, Ryghs: Gravundersøgelser paa Spangereid (1880), Gamle bunader fraa Vest-Agder (1929) og Med rutebilen gjennom Vest-Agder

Ta en kikk i «Norsk Reisebog – Sørlandet og Rogaland» (1933) der man kan lese: «Fra Spangereid fører en 13 kilometer lang kjørevei utefter hele halvøia til det kjente fyrtårnet sønst på Neset, ut mot åpne havet. Men lettest kommer en til fyret ved å ta med dampskib fra Mandal eller Farsund til Litlehamn, se side 26. Fra Litlehamn til fyret knapt 1 times lett gang. (…) Fyrtårnet og fyrets øvrige bygninger ligger slik til, at det nordfra sett kan minne om en gammel ridderborg. Fra tårnet fritt utsyn til alle kanter.«