Terje Sødal (Foto fra nettsiden til Portal forlag)
18. november fikk vi besøk av Terje Sødal som er universitetslektor i historie ved Universitetet i Agder. Han kom nylig ut med en bok om dødsstraff på Agder: «TIL SKRÆK OG EXEMPEL. Trolldom, dødsstraff og kriminalitet på Agder ca 1550-1700». Sødal tok spesielt for seg tre dødsdommer fra Lindesnes kommune. En fra Spilling i Vigmostad, en fra Fasseland i Sør-Audnedal og en fra Udvåre i Spangereid. Kildegrunnlaget er svært sparsommelig, og ofte er det kun regnskapskilder etter utlegg til bøddel etc. som viser at dødsstraff er iverksatt.
Søren Udvåre fra Spangereid ble henrettet før 1604. Forbrytelsen var underslag av kongelige majestets vrakgods. Det nevnes lite om hva dette bestod i, men han underslo bl.a. et anker. Søren og tre andre ble i samme sak dømt til døden 22. november 1602 av lagmann Nils Lauritzen og 12 lagrettemenn på Bringsfjord lagting i Lyngdal. Rettsgrunnlaget var sjøretten av 1561, der det står at den som dølger vrakgods som tilfaller kongen, skal regnes som en tyv. Det er veldig spesielt å bli henrettet på grunnlag av slike lovbrudd. Etter loven kunne normalt store tyverier, og spesielt andregangs tyveri kunne medføre døddstraff, men ikke i en sak som dette. Man vet ikke nøyaktig når dødsdommen ble utført, men det antas at Søren Udvåre ble henrettet enten seinhøstes 1602 eller tidlig 1603. De tre andre henrettede var Søren sin kone, Johanne Madsdatter og to menn som het Ole og Anders. Dødsdommen som ble avsagt over Johannes Madsdatter ble senere kjent «død og maktesløs», og dermed opphevet av herredagene i Bergen 11. juli 1604. Sønnen Nils Sørensen hadde anket dommen, og denne anken gjør at man kjenner såpass mye til detaljene i denne saken. Det ble ikke bevist at Johanne Madsdatter hadde vært med å skjult vrakgodset, og arvingene etter henne ble tilkjent erstatning.
Bjørn Olsen Spilling fra Vigmostad ble henrettet 17. januar 1611 etter å ha sittet i varetekt fra 13. desember året før. Han er den eneste i disse tre lokale sakene som er nevnt i våre lokale bygdebøker. Det står i kilden (lensregnskapene) at han ble henrettet for «motvillighet og ugudelighet». Man vet ikke hva mer dette går ut på, men det må ha vært en alvorlig opposisjon mot øvrigheten og mulig blasfemi siden det førte til dødsstraf. Bøddelen het «mester Elling», og han var bøddel på Agder fra 1604 til 1629. Alle henrettelser på Agder ble utført av denne bøddelen i denne perioden, og han bodde et sted i Mandals len. Boet til Bjørn Olsen Spilling ble taksert etter henrettelsen. Her fortelles litt om gjenstander i boet etter han; en kiste, en grå kasse, noen lysegråe bukser, kvinnetrøye, et stykke brunt klede, kvinnepels, sengeklede, 3 kyr m.m.
Siste henrettede i perioden fra Lindesnes kommune var Gammel Fasseland i 1655. Henrettelsen skjedde i Kristiansand by. Skarpretteren fikk betalt 6 daler for fangens underholdning i byens fengsel. To menn fikk 2 daler for å passe på han i fengelselet. Forbrytelsen er ukjent, men sannsynligvis var det drap. Byens første kirke, Trefoldighetskirken stod ferdig mot slutten av 1640-tallet. Kirkens regnskap viser en interessant innførsel. 10. september 1655 ble det «mottatt for en fange som ble rettet her i byen, og siden henlagt på den nordre side i kirkegården», og det ble betalt 2 daler for dette. Ingen andre fanger ble henrettet i byen dette året, så det er svært sannsynlig at dette gjelder Gammel Fasseland. Dette er samme sted som der dagens domkirke ligger.
Bokforside
På Universitetets nettside kan du også lese mer om Sødal og boken i artikkelen: «Historien om Agders blodige fortid».
På forlaget «Portal forlag» sin nettside kan du lese mer om boken.
Lindesnes historielag 
Legg igjen en kommentar