Glimt fra Lindesnes 2011

Glimt fra Lindesnes 2011. Forsidefotoet viser Jens Heggelund Smith foran hjemmet på Underøy. Bildet er tatt på 100 års-dagen 24. august. Foto: Rasmus Strømme

Nå er årets “Glimt fra Lindesnes” sendt ut til historielagets medlemmer. De er også å finne til salgs for kr 175,- i bankene på Vigeland og i Spangereid, Kulturtorvet på Vigeland og i bokhandlene i Mandal.

Blant innholdet kan vi nevne artikler om personene Jens Heggelund Smith, Karl Øidne, Marta Brådland, Gunnar Bue, Asbjørn Vigeland, Henrik Brun og Lauritz Randers. Jernkleiva er med, det samme er en tur til København og litt om DS Lindesnæs. Feltspatgruva på Anderåsen er med, og en liten utfyllende artikkel om platinarevens opprinnelse (se også fjorårets Glimt). Søren Brandsnes forteller om barneår på Brandsnes og Olav Emil Vandeskog har om gamle hageplanter på Spangereid. Oddvar Børufsen forteller om et barndomsminne, vi får vite om en sjektegrav på Vårøy og til slutt får vi vite litt om noen nyankomne gjenstander ved Lindesnes bygdemuseum.

På historielagets Facebook-side kan du få lese noen små utdrag fra årets Glimt: Lindesnes historielag på Facebook

Den komplette innholdsfortegnelsen kan du forøvrig finne under valget “Glimt fra Lindesnes” øverst på siden – og der finner du også overskriftene i alle de tidlegere 30 heftene som er kommet ut.

På bildet ser vi Glimt-redaksjonen og andre gode hjelpere – bak fra v.: John Karlsen, Astrid Solås, Bjørn Gabrielsen, Lilleba Braadland, Jahn Kristensen, Rasmus Strømme og Torbjørn Stensland. Foran: Bjørn Finstad og Rolf Steinar Bergli.

Torbjørn OuglandTorbjørn Ougland fortalte om Tore Bergstøl på møtet den 29. november. Om lag 25 møtte fram.

Møtet startet med allsang, der Lillemor Gustavsen spilte et potpurri med kjente sanger. Lokalet denne kvelden var Vigeland Selskapslokale, eller det som tidligere var kjent som Ungdomsforeninga på Vigeland. Det var også dette som var første tema, ved at Torbjørn Stensland (bildet til høyre) viste en omfattende bildeserie fra foreningens mangfoldige og interessante historie. Dette lokalet ble bygd i 1908 og var foreningens lokale fra høsten det året og fram til nytt bygg ved prestegården ble innviet i 1992.

Etter dette var det Sofie Augensen som fortalte om sin far, kunstneren Cato Augensen. Hun startet med å si at i disse omgivelsene slipper hun å snakke alene, for alle Catos malerier og tegninger som lokalet er utsmykket med, forteller alle sine historier. Cato Augensen var født i Horten som nummer fire i søskenflokken, 9. juli 1900. Han var døpt Trygg Arnulv Cato Augensen. Foreldrene var Oskar Augensen og Sofie Lindboe. I 1907 flyttet familien til Marvika, da faren var offiser i marinen. Som 20-åring mønstret han på seilskipet Spangereid i Limerick i England. Dette var nok først og fremst etter hans fars ønske. Senere, på vei fra Delagoa Bay (trolig Mosambik) til Gøteborg med kull, begynte lasten å brenne, og de endte opp på St. Helena der skipet sank av skadene 2. oktober 1920. Augensen tilbrakte noen måneder på øya, og fortalte ofte om hendelsen til familien.

Cato Augensen fikk god utdannelse i kunsten. Han startet på kunst- og håndverkskolen i Oslo i 1921. I 1921 og 1922 var han på kunstskole i Dredsen. I 1923-25 studerte han i Paris, og han snakket ofte om Paris. 1925 startet han på kunstakademiet under Axel Revold. Augensen laget portretter, landskap, blomsterbilder, stilleben og akvareller. Han ble ofte intervjuet da han holdt utstillinger, og en gang da han ble intervjuet ble han spurt om hva han likte best å male. Da svarte han alt sammen, men han syntes at portretter var det vanskeligste. Han var også glad i å skjære i tre.

En attest fra 1933, av Rasmus Strømme som da var i Nice i Frankrike: “Herr Kunstmaler Cato Augensen kjenner jeg fra et par malerferder og har dessuten sett flere av hans bilder. Han har en god utdannelse fra den franske skole, og er sterkt påvirket av denne. Jeg fikk et meget godt inntrykk av herr Augensen som maler. Hans tegninger er sikker. Fargene er rene og klingende. Motivbehandlingen rolig og behersket. Da han nu søker Christiansands Sparebanks stipendium for kunstnere, gir jeg han min beste anbefaling. Nice, 20/10-1933, Rasmus Strømme.

Han studerte cellospill ved musikkonservatoriet i Oslo, og var med i orkesterforeninga i Mandal.  Hvis han ikke rakk bussen, tok han celloen under armen og syklet til Mandal. I 1946 giftet han seg med Herborg Kristine Olsen. Cato Augensen hadde et uttall utstillinger. Han reiste mye rundt om somrene og var aktiv og malte landskapsbilder. Hidra, Spind, Herad, Korshavn, Loshavn og spesielt Lista fascinerte han. De senere år var han for det meste i Svinør. Utstillingene ble holdt mest vinterstid, ofte vestover i Haugesund, Stavanger, Sandnes og Bryne. Også i Farsund hvor han hadde mange kjente. Eller østover til Larvik, Porsgrunn, Tønsberg, Sandefjord, Arendal og Kristiansand. Det var også utstillinger i Mandal.

Cato døde i 1992, 92 år gammel.

Det var 32 som møtte opp denne kvelden.

Tirsdag var temaet for møtet andre verdenskrig på Kulturtorvet. Hans R. Møller (bildet til venstre) var først ute og fortalte fra krigsårene i Mandal. Han ble medlem av etterretningsorganisasjonen XU under krigen, og fikk i oppdrag å opprette en radiostasjon utenfor Mandal. Møller fortalte om den farlige ilandsetting av personell og utstyr, og om etableringen av lytte- og radiostasjonen som ble kalt “Lola”.

Så ble reportasjen fra 1995, markeringen av flydroppet på Kabringsmyra, vist.

Etterpå fortalte Hans Heimtun (bildet til høyre) mer om flydroppet på Kabringsmyra, og viste fram en radio som Norman Rødberg hadde bygd under krigen. Den vises nå i radioutstillingen på Kulturtorvet. Heimtun henstilte også til de frammøtte om å få samlet inn flere gjenstander fra krigen til museet.

Om lag 50 personer møtte denne kvelden.

Bildeserien nedenfor viser hvordan “Lola” ser ut i dag, litt fra Kabringsmyra, og flere bilder fra møtet.

Bjørn Gabrielsen forteller om Spangereid kirke12. april samarbeidet historielaget med Spangereid menighet om å ha et møte om og i Spangereid kirke. Bjørn Gabrielsen er en erfaren og kunnskapsrik mann, som har holdt mang en omvisning for turister i Spangereid. Denne kvelden håpet vi lokalbefolkningen kunne ha interesse av å vite mer om kirkens lange historie, og det var hyggelig å registrere at over 40 personer fra hele kommunen møtte fram på en forblåst dag i Spangereid. Bjørn fortalte om kirkens historie, fra tiden før de hadde tregulv, om sagn fra byggingen og om symbolikk. Han fortalte om den første skriftlige kilden om kirka tilbake til 1328.

This slideshow requires JavaScript.

Kafeen på Kulturtorvet

Tirsdag 22. mars ble årsmøtet i Lindesnes historielag gjennomført på Kulturtorvet. Kvelden startet med de vanlige årsmøtesakene. Møteleder Bjørn Finstad ledet oss gjennom sakene som ble gjennomgått slik:
- Årsmelding v/Rolf Steinar Bergli
- Regnskap og revisors beretning v/Rolf Steinar Bergli
- Valg v/Bernt Løland

Så hadde laget invitert Audnedal historielag til å komme på møtet for å fortelle oss litt om hva de holder på i laget sitt der oppe.
Jorunn Birkeland (bildet) fra Audnedal historielag fortalte om en liten og aktiv forening, og var også interessert i å vite mer om hva Lindesnes historielag driver med.

Etter mat og kaffe gikk vi opp i Galleri Gustav Vigeland og så lokale filmer. Først ut var en film fra Svinør på 50-tallet. Kvelden ble avsluttet med en film fra Sjølingstad på 60-tallet, der vi heldigvis fikk mange kommentarer på hvem som var med i filmen.

Her kan du lese årsmelding 2010 samt regnskap for Lindesnes historielag 2010:

Årsmelding og regnskap 2010

Kjetil Reithaug fra IKAVA presenterte kommunale kilder

Kjetil Reithaug fra IKAVA presenterte kommunale kilder. Foto: Rolf Steinar Bergli

Februar-møtet i historielaget hadde slektsgransking som tema, og på en dag med svært vanskelig vær og føre var det ekstra hyggelig at hele 40 personer møtte opp. Rolf Steinar Bergli presenterte ulike nettsider og presenterte ulike kilder som er tilgjengelig på nett. Kjetil Reithaug (bildet) fra Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder presenterte så hva slags kilder som er tilgjengelige i de kommunale arkiver som de har.

Her er aktuelle lenker som ble nevnt i foredraget:

Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS: www.ikava.no
Digitalarkivet: www.digitalarkivet.no
RHD – Registreringssentralen for historiske data: www.rhd.uit.no
Familysearch – Mormonernes databaser: www.familysearch.org
Bygdebøker i Agder – gårdsnavn: www.mosvold.net/farms.html

Kjetil Reithaug fra IKAVA viser skoleprotokoll fra Vigmostad

Kjetil Reithaug fra IKAVA viser skoleprotokoll fra Vigmostad. Foto: Rolf Steinar Bergli

Bokhylla – 50.000 søkbare bøker: www.bokhylla.no
Data i Slektsgransking (forening) – omtalte ressurser Genress og Gravminner i Norge: www.disnorge.no

Ellis Island – immigranter til USA: www.ellisisland.org
Anchestry – ulike databaser: www.ancestry.com
Prestegjeld og sogn i Vest-Agder – lenke til side hos arkivverket.no

Forum – se diskusjonsforum hos Digitalarkivet og hos DIS-Norge.

Nasjonalbiblioteket: Bokhylla

Nasjonalbiblioteket: Bokhylla

Nasjonalbiblioteket har nå hatt tjenesten bokhylla i drift en stund nå. Stadig flere bøker blir tilgjengelig og nå også flere lokalhistoriske titler fra kommunen vår. Totalt er over 57.000 bøker tilgjengelig på denne måten. Her er noen eksempler:

Til en venn iblant de døde, John Møll
Frakterskuter og fraktermenn, Rolf Kr. Danielsen
Frakterskuter og fraktermenn II, Rolf Kr. Danielsen
Gustav Vigeland tresnitt, Tone Wikborg
…bli med til Vigeland-museet, Lund/Lunde
Emanuel Vigeland, utgitt av Vigeland-museet
Valle kirke 200 år
Valle kristelige ungdomsforening – Lindesnes KFUK-KFUM
Stedsforming- og synliggjøring av historiske spor Forum for stedsforming, Vest-Agder

Bygdebok 2 for Austad sogn i Lyngdal er også tilgjengelige: Austad II – Gard og Folk, Oddleif Lian

Les mer om bokhylla hos Nasjonalbiblioteket.

D/S Lindesnes i Svinør. Fotograf: Gustav Vigeland.

D/S Lindesnæs i Svinør. Fotograf: Gustav Vigeland.

Dampbåten Lindesnæs som vi her ser passere Holmen ved Svinør en gang Gustav Vigeland stod på brygga, finnes ennå. Den ble på slutten av 20-tallet solgt til A/S Jøsenfjord i Stavanger og ombygd flere ganger. I 1980 ble den solgt til Tyskland og i 1985 havnet den i Holland. Nå har altså en gjeng med Jøsenfjord-entusiaster tatt turen ned og fikk start på motoren! Kanskje de klarer å få den gamle båten tilbake til Norge. Det arrangeres møte om dette i Stavanger 3. februar.

Se reportasje i Stavanger Aftenblad fra 29/1-11 her: Bromm, bromm, liv i gamle Jøsenfjord!

Se også artikkel på Wikipedia: MS «Jøsenfjord» (1886)

Neste side »

Follow

Get every new post delivered to your Inbox.