“Glimt fra Lindesnes” på vei til postkassene

Glimt 2009 pakkes

Nå er “Glimt fra Lindesnes” pakket og er nå på vei til de tusen hjem!

 

Fullt hus på boklansering!

4. november ble Gunlaug Nøklands to bøker om Buhølen og heiene omkring lansert med en stor markering i Vigelandsstua. Omkring 170 frammøtte gjorde dette til en festaften for alle med røtter og relasjoner til Buhølen-området. En komite av bygdefolk, representanter fra Lindesnes kommune og fra Lindesnes historielag stod sammen om arrangementet som ble meget vellykket.

Mange hadde tatt med seg gjenstander fra Buhølen og området som ble stilt ut på scenen. Sturla Ertzeid kåserte om sine opplevelser fra Buhølen, og mange kjente seg igjen i hans mimring fra farne tider. Gunlaug Nøkland fortalte så litt fra arbeidet med boken og tok fram noen av de som har bidratt og fikk fortalt noen av historiene som er med i boka. Lars Skarstad fortalte så litt om klimpvelling som det ble smaksprøver på i pausen som fulgte.

Etter pausen underholdt trekkspillklubben som måtte ha ekstranummer før de fikk slippe fra, og til slutt ble “Olemann” Haalands film fra 60-tallet vist med kommentarer fra bl.a. Aanen Haaland og Atti Eikaas.

Gamle foto som er brukt i bøkene kan søkes fram på Lindesnes Kulturtorv (Lindesnes Bygdemuseum) sin fotosamling som finnes på denne nettadressen (se søkefelt øverst til høyre): http://www.flickr.com/photos/kulturtorvet/

 

Busstur opp dalevegen

Søndag 20. september arrangerte historielaget busstur med Samsør Agder.

Turen startet i ganske tungt vær på Vigeland. Tre veteranbusser stod klare her og en 1957-modell var ventet fra Mandal. Turen startet med en stopp ved Ertzeidkverna og ved Spilling rivefabrikk. Framme på Vigmostad skole ble det omvisning på det gamle skolehuset og matservering i gymsalen før Arvid Ødegård og de andre i Samsør Agder presenterte en interessant tur gjennom mange års rutebilhistorie i Agder, med mange interessante foto. Ut igjen, nå i strålende sol gikk turen videre til Tryland kraftverk der Per Einar Bergstøl guidet oss. Til slutt endte bussturen på Bergstølsaga der vi fikk se den gamle saga i drift.

Tusen takk til Samsør Agder for flotte opplevelser på de på vei og foredrags form, og til Vigmostad skole som stilte opp med flott matservering!

 

På tur i skjærgården med “Rubb”

Søndag 10. mai:

Se turen: Lindesnes Historielags tur med “Rubb” (EveryTrail)

Lindesnes historielags tur med "Rubb" fra Åvik til Vårøy, Imsøysundet og Finnøysundet.

Denne dagen av historielaget på tur med et verneverdig fiskefartøy ved navn “Rubb” som ble bygget ved Farsund slip og båtbyggeri i 1932. Den var da det største og flotteste fiskefartøyet i distriktet, og antakelig på hele sørlandskysten. Tidligere var den eid av Flekkefjord Museum og Rubbens venner i Flekkefjord, men er nå eid av Vest-Agder-museet men disponeres og vedlikeholdes av Lindesnes Kystlag. Den gikk ut av fiske i 1990 og ble stemplet som verneverdig av riksantikvaren i 1996. Det originale utseende er beholdt. Den er 58 fot lang og går 8,5 fot dypt.

Alf Finkelsen Ramsland førte de frammøtte med “Rubb” først ut til Vårøy, men da det var for mye vind og sjø til å gå inn på vestsiden der bebyggelsen ligger, ble det med en liten tur på østsiden før kursen ble satt mot Imsøysundet. Vi gikk inn i dette sundet fra nordsiden, og helt i syd av sundet var det svalt og sola kom også fram, slik at det ble ideelle forhold for en matpause med informasjon om skjærgårdsparken.

Ove Torland som er Plan- og Miljøvernsjef i Lindesnes kommune var med som kjentmann og fortalte om skjærgårdsparken og anleggene. Skjærgårdparker er ikke noe helt nytt fenomen – det begynte på 80-tallet i Bamble. Søgne og Mandal fikk skjærgårdspark i 1999, og dette var foranledningen for at  Lindesnes kommune kom etter. Politikerne var enige og kommunen sendte søknad. I 2000 fikk man svar fra staten, og miljøverndepartementet ønsket å følge opp. Skjærgårdsparken ble åpnet i 2001 av miljøvernminster Siri Bjerke.

Ordningen er en frivillig ordning. Staten går ut med tilbud om å inngå en servituttavtale, der staten får tillatelse til å tilrettelegge eiendommen til friluftsliv. I den avtalen betales 3,50 pr kvadratmeter til grunneier. Avtalen medfører ingen endring for grunneier, og man kan fortsette vanlig drift men man kan ikke bygge ut på eiendommene. Med dagens lovverk er det stort sett ulovlig uansett.

I Lindesnes kommune er det ca 3.500 da med skjærgårdspark. De tiltak man kan gjøre er knyttet opp mot friluftsliv og er i all hovedsak toaletter, brygge, grillplasser, benker og renovasjonsordninger. Det heter seg også at man skal gjøre det naturvennlig, og alle nyere anlegg er stort sett laget i stein. Staten ved miljødepartementet betaler for alle etableringer av anlegg, mens driften holdes av kommunen i samarbeid med Mandal kommune og der deles utgiftene 50% med staten.

Av planlagte anlegg er ei brygge i Fløyholmsundet i Sniksfjorden og der må det mudres litt i forkant. Dette er en fin plass, og er en grei plass for folk fra Vigeland da man ikke trenger å gå ut i åpent hav for å komme hit. Det planlegges også toalett på Mollen på Underøy og det siste er et planlagt toalett på Njervesanden.

Lindesnes historielags tur med “Rubb” fra Åvik til Vårøy, Imsøysundet og Finnøysundet.

Rubb ankommer Åvik

Kapteinen, Kjentmannen og ansvarlig fra historielaget planlegger turen.

Hammerø

De yngre deltakerne peker…

Varden på Hammerø

Lindesnes fyr i det fjerne

Mot Vårøy

Lederen for Kystlaget

Fint vær

I sundene på østsiden av Vårøy

Styrmann…

Deltakere

Mr. Hardens hummeranlegg fra 1880-årene

Rubb

Kapteinen til rors

Ekkolodd

Bak styrhuset

Styrhuset

I kahytten

Finværet kom

Skjærgårdsparkens anlegg i Imsøysundet

Brygga i Imsøysundet

Geiter

Kjentmann

Geit

Finnøysundet

Finnøysundet – her lå sildoljefabrikken

Finnøysundet – her lå sildoljefabrikken

Åvik

Åvik

Åvik

Svinør

Rubb reiser igjen

Så fortsatte turen nordover igjen, så gjennom Finnøysundet og tilbake til Åvik brygge. En fin og variert tur med både vind og litt sjø, men også nesten sommeridyll med sol og rolige forhold.

 

Foredrag om Gustav Vigelands første separatutstilling

24. mars var temaet Gustav Vigelands første separatutstilling, og foredrag var ved Guri Skuggen ved Vigeland-museet.

Guri Skuggen holder foredrag for historielaget i Lindesnes

Hun fortalte om Gustav Vigelands første år som billedhugger, med utgangspunkt i utstillingen Gustav Vigeland holdt i Christiania Kunstforening 21. oktober – 16. november 1894. Vigelandmuseet hadde en utstilling i november 2008 – februar 2009 der museet rekonstruerte denne første utstilling. Kunstforeningen lå i denne perioden på hjørnet av Pilestredet og Universitetsgaten, men bygningen finnes ikke lenger i dag. Grunnen til at museet syntes det var spennende å rekonstruere utstillingen, var at man fikk presentert en side av Vigeland som mange kanskje ikke kjenner så godt til.

Utstillingen i 1894 var til da den største utstillingen som var holdt av en billedhugger i Norge. Den andre og siste separatutstillingen Gustav Vigeland holdt, var i 1899. Senere hadde han utstillinger, men da åpnet han sitt atelier for publikum. I 1894 var han 25 år og viste da arbeid fra hans siste 5 år. Man vet fra den originale katalogen at det var 51 arbeider som ble stilt ut. Katalogen ble trykket i 510 eksemplarer, og den ble sendt til landets aviser og solgt på utstillingen for 10 øre stykket. F.eks var “Ung pike” som står ved Vigeland hus i Mandal utstilt på denne separatutstillingen. For å rekonstruere utstillingen brukte man i tillegg til denne katalogen, Inga Syvertsen protokoll/dagbok som forteller oss mye om arbeidene han lagde, ødela osv.

Guri Skuggen

De fleste arbeidene på utstillingen hadde museet i sin samling, men 12 arbeider måtte lånes fra Nasjonalmuseet og ett arbeid ble funnet i privat eie. Dette arbeidet, et relieff laget i oktober 1894,var opprinnelig eid av Vigelands venn fra denne tiden, Oscar Nissen.

Grunnen til at Nasjonalmuseet eier så mye som 12 arbeider, var at arbeidene opprinnelig var kjøpt av Vigelands venn Larpent og senere testamentert til Nasjonalgalleriet.

På utstillingen var det to barnebyster, dene var bysten av Trine Louen som også finnes ved Galleri Gustav Vigeland.

Litt om Gustav Vigelands første år: I 1884, var Gustav Vigeland 15 år. Da tok faren han med til Christiania der han skulle gå i lære som treskjærer hos Torstein Flademo. Gustav trivdes ikke der, og ble med hjem igjen til Mandal. Så dro han tilbake igjen til Christiania, med pengene i jakkeforet og ute på reise for første gang alene. Han var hos Flademo til 1886. Flademo ble syk og la ned verkstedet. Gustav fikk tilbudet om å fortsette driften av verkstedet, men etter hvert fikk han ikke det han var lovet i lønn. Så fikk han jobb hos en konkurrent, men ble snart sagt opp der. Han følte seg lurt og reiste hjem til Mandal. Der lå faren syk med tuberkulose, og døde kort tid etter. Da bodde Gustav, Theodor og Julius og moren på Mjunebrokka på Vigeland. Gustav var hjemme i to år, og familien jobbet med å holde det gående med gården denne perioden. Så reiste Gustav Vigeland igjen til Christiania. Han hadde laget teninger av ideer han hadde til skulpturer, men turte ikke å vise disse teningene. Tok seg arbeid som treskjærer, men ble oppsagt på selveste julaften, og levde da en måneds tid som løsgjenger og hadde ikke noe sted å bo. Gustav våknet opp på en benk i utkanten av byen, halvveis nedsnødd. Da ble han redd og bestemte seg for å gjøre

 

Årsmøte med kysthistorie

Hans Heimtun

24. februar var det over 30 frammøtte i kommunestyresalen på Vigeland. Hans Heimtun (bildet) ledet forsamlingen gjennom årsmøtesakene med valg, årsmeldinger og regnskap. Alle årsmøtesaker ble gjennomgått uten merknader.

Harald Stensland sto for kveldens hovedtema. Hans utgangpunkt for foredraget var Svinør og historien om hans far, Bjørn Stensland (1905-1981). Bjørn hadde båten “Excelsior” i Svinør, utposten før Lindesnes. Han bodde i 2. etasje i det gule huset i Svinør, og der var hanf.eks. når han ventet på bedre vær -og han snakket ofte om Spangereidkanalen. Dagbøkene viser at han aldri visste hvor han kom til å være neste dag – alt var avhengig av last, vær osv. I bøkene står det om lossing, klokkeslett, steder og hva de fraktet. Bjørn var utdannet til elektriker i 1922, og reiste til USA i 1923. Der var han mest på båter som gikk i fart mellom New York, New Orleans og San Fransisco. I 1932 blir han utsatt for en ulykke, blir skadd og blir liggende i sykesenga i 12 uker. Så reise han hjem til Svinør. Han kjøper seg skuter, og driver med fiske, fiskeoppkjøp og fraktefart. Så kjøper han Excelsior, en engelsk tråler som gjøres om til et moderne frakterfartøy. 9. april 1940 lå Excelsior i Bodø, Bjørn, broren Alf og andre var med. Kommunikasjonslinjene ble brutt, og der ble de i 3 måneder. I loggboka står det ingenting i denne perioden. Harald reiste opp for noen få år tilbake og spurte lokalbefolkningen der oppe om de kjente til Excelsior. Der traff han noen som kunne fortelle om da faren kom med båten til Inndyr. Der kjørte de båten på land og plukket ut motoren, slik at den ikke skulle tas og brukes til tysk troppetransport. Men det han fant ut, var at faren og mannskapet ikke hadde gjort noe som helst i de dagene i starten av krigen.

Harald Stensland

I 1954 kjøper han ny båt, men forliser etter kun 4 måneder med “Logos”. Så stifter han familie, kjøper så i 1956 senere ny båt: “Else”. Den ble bygd i Svendborg, Danmark i 1937. Fra skip med seil ble den omgjort til motorskip med hjelpeseil. Man kuttet mastelengden, klyvebommen og mesanmasten. Den gikk med mange typer last, bl.a. korn og malm. Mattilsynet ville vel ha sagt sitt om malmlast den ene veien, og korn tilbake i samme lasterom. Arbeidet var hardt og arbeidsdagene var lange, men det var også tider da man ventet på været. “Else” er nå blitt “Queen Galadriel” og er leirskip i England.

Harald Stensland ønsker å inspirere unge til å registrere egen familiekrønike, sammenlikne nåtid med fortid, presentere litt kystfartshistorie, og slå et slag for slowcargo. Han spør om vi kanskje gikk vi litt for fort over fra frakterfart langs kysten til trailere langs veien.

Les mer på: www.norskekysten.info

 

Bokpresentasjoner i Fjellhallen

Lindesnes historielag, Friluftsrådet (FREM) og Lindesnes Fyr arrangerte foredrag i Fjellhallen ved Lindesnes Fyr søndag 25. januar. Over 70 personer hadde tatt turen til dette møtet.

Først holdt Helge Alvin Rosfjord et foredrag med tema
“Spangereidkanalen – et historisk tilbakeblikk”

Rosfjord tok for seg alle de 10 forsøk som måtte til før den endelige kanalen ble realisert. Rosfjord er forfatter av boken “Spangereidkanalen – kongelige planer og lokalt pågangsmot”

Etter dette foredraget presenterte Ole Bertil Madsen boka “Turer i Mandal, Lindesnes, Audnedal, Åseral og Marnardal” og tor spesielt for seg noen turer i Lindesnes kommune. Bl.a. Gampeheia, Broneheia, Svinør, Herstøl, Drøpta og området rundt Spangereidkanalen. Til slutt ble det presentert turstier i området rundt Lindesnes Fyr, og etter arrangementet tok  Madsen noen av de besøkende en tur langs en av løypene.

Se også egen reportasje på hjemmesidene til Lindesnes Fyr .

 

Foredrag ved Nils Justvik

Nils Justvik

Denne tirsdagen holdt Nils Justvik fra Universitetet i Agder foredrag om idrett og kristendom på Agder. Justvik  har brukt sin oppvekst som bakgrunn: En 10-åring var tatt ut til å representere idrettslaget på et kreststevne i stille lengde, men da dette stevnet ble avholdt i kirketida, ble ikke dette noe av. Denne 10-åringen var Nils selv. Idrett på søndag var ikke bra, men holdningene til dette endret seg gradvis gjennom tidene.

Justvik fortalte mange historier, og en er denne: I Lyngdal fantes talentfulle kristne unge gutter som drev med fotball. Foreldre ble bekymret da

 

Glimt på vei til postkassene

Medlemmer av Redaksjonen av Glimt og styret i ferd med pakking av over 550 hefter

Nå er “Glimt fra Lindesnes” pakket og klar, og om ikke lenge daler den ned i din postkasse, hvis du er abonnent.

Årets hefte inneholder mye spennende stoff fra Vigmostad, men også artikler om f.eks. Sildoljefabrikken i Finnøysundet, postmann Fidje og en lengre artikkel om Lindesnes Fyrmuseum – Etatsmuseet for Kystverket.

For en fullstendig oversikt over artiklene se under menyvalget “Glimt fra Lindesnes” øverst på siden.

 

Møte: Terje Sødal om dødsstraff på Agder

Terje Sødal (Foto fra nettsiden til Portal forlag)

18. november fikk vi besøk av Terje Sødal som er universitetslektor i historie ved Universitetet i Agder. Han kom nylig ut med en bok om dødsstraff på Agder: “TIL SKRÆK OG EXEMPEL. Trolldom, dødsstraff og kriminalitet på Agder ca 1550-1700″. Sødal tok spesielt for seg tre dødsdommer fra Lindesnes kommune. En fra Spilling i Vigmostad, en fra Fasseland i Sør-Audnedal og en fra Udvåre i Spangereid. Kildegrunnlaget er svært sparsommelig, og ofte er det kun regnskapskilder etter utlegg til bøddel etc. som viser at dødsstraff er iverksatt.

Søren Udvåre fra Spangereid ble henrettet før 1604. Forbrytelsen var underslag av kongelige majestets vrakgods. Det nevnes lite om hva dette bestod i, men han