Søndag 12. mai inviterte historielaget til tur. Etter flere dager med regn, var det hyggelig at søndagen endelig bød på opphold. Være medvirket kanskje også til at i overkant av 100 personer møtte opp, noe som er svært hyggelig! Turen startet ved Trædal kraftverk der det ble fortalt litt om historikken der v/Roar Christensen og Per Einar Bergstøl. Så gikk turen videre langs postveien, men svingte raskt til høyre ned til gården Torp. Der fortalte Håkon Skaar litt om Nils Torp og Gunnar Bue. Turen gikk så videre langs ukjente stier til de gamle tuftene på Bue. Der informerte Håkon litt og Tor Madsen fortalte også litt om stedet. Rasteplass ble det først da vi ankom Indre Ramsdalen, et nydelig sted der alle velfortjent kunne ta en pause med niste. Her tok flere med seg en smakebit av ramsløken. Siste stopp på turen var på Heigrestad der vi fikk høre litt om Martin og Gurine Heigrestad som bodde der. Vi takker guidene for interessante opplysninger og også grunneierne for at vi fikk lov å bli kjent i dette flotte området!
mars 13, 2013
Onsdag kveld ble årsmøtet for historielaget avholdt på Sjølingstad Uldvarefabrik. Rolf Steinar Bergli gikk gjennom årsmelding og regnskap uten merknader. Astrid Solås tok for seg valget, som ble vedtatt ved akklamasjon.
Kveldens hovedtema engasjerte mange. Etter en kaffepause tok Kari Ziegler Madsen (bildet) for seg sin far, kunstneren Hans Kristian Ziegler. Hun lagde et levende og nært bilde av sin far, og man ble godt kjent med kunstneren, formidleren og faren. Hun hadde selv med flere bilder, og flere av de frammøtte hadde også tatt med bilder laget av Hans Kristian Ziegler. Avslutningsvis fortalte Håkon Skaar litt om sine opplevelser med Ziegler og Judith Seland Nilsen ved Sjølingstad Uldvarefabrik fortalte om de de hadde funnet i arkivene om Ziegler-familien fra da de jobbet ved fabrikken.
Om lag 35 møtte fram på en hyggelig kveld på Sjølingstad.
mars 12, 2013
Her følger årsmøtepapirer til årsmøtet 13. mars:
Årsmøtepapirer 2013
februar 13, 2013
Karl Arnt Skarpeid forteller
Galleri Gustav Vigeland på Kulturtorvet ble i trangeste laget da historielaget i samarbeid med Skarpeid slekt- og historieformidling og DIS-Vest-Agder arrangerte møte. Dette var også første del i en rekke kvelder med kurs i samme tema utover våren. Per Valebrokk fra DIS (Data i Slektsforskning) fortalte om foreningen, og Karl Arnt Skarpeid fortalte om 1900-tallets kildenes muligheter og utfordringer. Hele 60 personer fylte lokalene.
Per Valebrokk
januar 8, 2013
Følger du med i TV-seriene «Hvem tror du at du er» og «Tore på sporet» Eller er du på jakt etter dine egne forfedre, generelt interessert i slektsforskning eller ønsker du å finne ukjente slektninger? Du er kanskje i tvil om hvor langt tilbake i tid det er mulig å spore dine forfedre, og hva sier kildene om det? Hva skal du gjøre med opplysninger fra fortiden når kildene gir forskjellige svar? Kanskje du også er blant dem som går og tenker på hvordan du skal lage din egen slektsbok!
Er dette noe for deg da må du ta deg fri noen tirsdagskvelder fra februar til mai og komme til biblioteket på Vigeland (på Kulturtorvet) i Lindesnes kommune. Har du dine røtter i Aust- eller Vest-Agder kan du plutselig ved hjelp av den digitale læreboka vi bruker finne egne forfedre og historien om hvordan den politiske, sosiale og økonomiske utviklingen har vært gjennom de siste par århundrene. Vi baserer oss på flittig bruk av lokalt kildemateriell fra Agder og ikke minst fra midtre del av Vest-Agder.
Generell informasjon:
- Oppstart tirsdag 12. februar kl. 1830 i Lindesnes bibliotek på Vigeland i Lindesnes, hvor kursene også holdes. Denne kvelden er et samarbeid mellom Lindesnes historielag og DIS-Vest-Agder og er åpen for alle.
- Tirsdag kl. 1830 -2100 på følgende datoer: 12.2, 26.2, 5.3, 19.3, 9.4, 16.4, 23.4, 30.4 og 7.5.
- Kurset er et samarbeidsprosjekt mellom DIS-Vest-Agder, Lindesnes bibliotek og Skarpeid slekt- og historieformidling.
- Kursavgiften, som betales ved kursstart, er på kr. 1 000,- og som også innbefatter den digitale læreboka som koster kr. 325,-. For Dere som allerede har kjøpt CD-en med den «Digitale læreboka» fra Skarpeid slekt- og historieformidling, trekkes dette beløpet fra i kursavgiften. For de som også ønsker DIS sin egen lærebok «Lag slektsbok» koster denne kr. 295,- og kan bestilles direkte fra DIS-Vest-Agder på følgende adresse: pv@vigsnes.no
- Påmelding til kurset kan du gjøre fra nå og frem til kursstart enten til DIS-Vest-Agder pv@vigsnes.no eller til Skarpeid slekt- og historieformidling skarka-s@online.no
november 25, 2012
Glimt 2012
Årets “Glimt fra Lindesnes” er snart på vei ut i postkassen til medlemmer og abonnenter! Nå er tiden for å melde seg inn, hvis du ikke allerede er det!
Årets nummer inneholder mange spennende artikler. Se i innholdsfortegnelsen for Glimt for komplett oversikt.
oktober 24, 2012
Innholdsrik kveld i Spangereid
Posted by Rolf Steinar under møter, turer | Stikkord: båly, fisk, fiskeri, historie, lindesnes, smed |Leave a Comment
22. oktober var det klart for en helaften med historie i Spangereid. Kvelden startet med en orientering og omvisning i smia til “Rasmus smed” i Høllen. Terje Stamsnes har tatt tak for å redde det historiske bygget, og fått fylkeskommunen med på å støtte restaureringen. Terje fortalte at det sannsynligvis er gjort lite innvendig siden siste halvdel av 1800-tallet, og det at smia ligger inne i bolighuset gjør dette bygget helt spesielt. Så fikk de frammøtte se huset innvendig, men små grupper om gangen da gulvet er dårlig. Terje har holdt på siden 16-års alderen og prøvd og gjort noe med bygget, men først i fjor fikk han med fylkeskommunen på prosjektet, og de dekker nå kostnadene med å skifte tak og skifte bakveggen.
Rasmus smed var født i 1838 og kom fra Haven ved Rødberg. Han gikk i smedlære i Spind fra omkring 1850. Han giftet seg med den yngste dattera til smeden han gikk i lære hos. Så flyttet de til Spangereid rundt 1860. Rasmus bygde ut huset vestover, og drev smia fram til han døde i 1922, 84 år gammel. Smia var et sentral bygg i bygda, der jordbruksredskap og deler til båter ble smidd. Han var spesielt kjent for å smi solide ljåblad.
Deretter fikk vi se den moderne smia som Terje har på Øvre Njerve.
Så gikk turen til Båly og det nye flotte loftet til Lindesnes Kystlag. Etter et deilig måltid mat fra Båly fisk – Lindesnes delikatesse, viste vi et lite filmklipp fra 1952 der vi bl.a. så litt fra brygga i Lillehavn der fisken ble tatt i land og renset.
Så hadde August Fjeldskår innlegg om Lillehavn og om fiskeri i dag. Han fortalte først litt om hvordan det var å vokse opp i Lillehavn. Han er sistemann i en søskenflokk på fire, og da han var liten var Lillehavn et pulserende samfunn med butikk, post, tre fiskemottak og oppi 70 arbeidsfolk i perioder om sommeren. Gamle Spangereids største arbeidsplass, og mange kvinnelige arbeidsplasser. De pillet reker på akkord og røykte fisk. Det var hele tiden et pulserende liv og det var skøytene som kom inn som var hovedattraksjonen. Om sommeren kom nordlendingene nedover og fisket makrell, om høsten var det mange danske og svenske innom i Lillehavn. August foreldre fikk forlovelsesringene av ei svensk fiskeskøyte. Vi kjøpte salamipølsene av danskene da de var innom og fylte olje. Skagen – Fladen var en lang seilas med ei lita treskøyte, så da var de innom Lillehavn på vei til Skagerrak. På vei ut fylte de tanken, og på vei hjem måtte de fylle igjen. Lillehavn var den eneste plassen der de fylte diesel og bare kunne skrive i ei bok på veggen. Og Ove fikk alltid pengene han skulle.
Han berømmet de som var arbeidsfolkene da i Lillehavn, for de første kronene småguttene tjente var da Roald Gabrielsen ropte: “Nå kommer det ei sky over Tønneheia, nå må vi legge inn fisken!”, for kom det regn på klippfisken så var den ødelagt. Og da løp vi som ville dyr og la inn fisken og fikk lagt presenning over. De pilket fisk på revet i 4-5 dager, så kom de inn og renset fisken la den i salt, og så lå fisken i tre uker og da var den ferdig. Hvis en ikke var med på denne jobben, så var en i grunnen regnet for å være litt lat. Det var forventet at en som barn var med på denne jobben, og det hadde vi god lærdom av. Dette var viktig for å lære arbeidsglede og bli del av et miljø.
Om vinteren var reketrålflåten der fra Hidra. På et bilde der en kan teller 24 skøyter på en gang i Lillehavn.
I 1964 kom det en båt til Lillehavn som het Sterling. Fiskeren som egentlig var linemann kom fra Vega men bodde på Værøy. Han fisket makrell sammen med sønnene sine. På ekoloddet så så han noen tagger, og dette ville han undersøke. Første gangen de kom inn med den nye fangsten til Lillehavn, husker August godt. Da begynte en ny æra i Lillehavns historie som varte fram til omkring 1970. Kveitefiskeriet var et aldri så lite eventyr. De gjorde det svært godt på dette fisket, der kveitene lå på 600-meters dyp på fiskeplasser de tidligere ikke hadde visst om.
Dagens fiskeri-hverdag er at fisken skal være fersk og holde seg helt fram til kunden. Den best betalte fisken i dag går til Belgia. Hovedparten av det man får i dag går til Belgia. August fortalte videre om bærekraftig utvikling, naturopplevelser, snødekte fjell i Lofoten, nordlys, torsken som gyter i Vestfjorden, ungdom som ikke var de beste på skolen kan være de beste blant mannskapet, om turismen som har overtatt Lillehavn, og om fiskemottaket på Båly i dag – med 50 arbeidsplasser.
Hyggelig at nærmere 45 personer møtte fram!
